Men, dette innlegget skulle jo handle om besøket vårt hos Wilma og Georg. EKT husdyrpark er et uuuutrolig flott sted, så når de henvendte seg og ønsket seg våre to griser ville jeg så gjerne gjerne at dette skulle lykkes. De hadde de på tilvenning og utprøving i tre uker, siden her hos oss var ikke disse to grisene særlig kompiser. Men det kan se ut til at grunnen var at Georg var her i noen måneder før Wilma, og av den grunn var han selvutnevnt sjef... Meeeen, i grisene verden (kanskje vi også der er like grisene...) er jentene sjefen... Og når Georg ikke lot Wilma være sjef ble det bråk.... Det gikk så støvføyka stod, og de virkelig sloss her hos oss... Jeg var skit-nervøs hver gang vi skulle prøve de sammen, for de prøvde hele tiden å bite hverandres hale, munn og ører... Bena deres var jeg livredd for, siden jeg har hørt at griser er veldig sterke i bittet... Så til slutt turde vi ikke prøve mer, og hadde de i hver sin binge her hos oss.
Men tydeligvis skulle dette endre seg da de begge kom til EKT samtidig. Der bodde Vera fra før som også var en Grette-gris (minigris fra Grette Gård i Tønsberg). Hun hadde bodd der i halvannen uke, og ble derfor sjefen...
Da vi ankom EKT så vi tre lykkelige griser som stod med vann til knærne inne på andeområdet. De stod ute i andedammen, og slafset og spiste korn som fløt på vannet. Georg var helt rå til å dykke, og hadde hodet under helt opp til ørene. Det boblet rundt ansiktet, og da vi ropte på de begynte halene og vifte. Men å ta seg tid til å gå fra de deilige kornene og komme bort til oss var uaktuelt, og jeg fikk bekreftet vår opplevelse at grisers topp-prioritet er og blir MAT!!!
Men etter en stund fikk vi gå inn til de, og da kom Georg bort til oss. Vet ikke om han kjente oss igjen, men vi vil jo gjerne tro det. Han veltet over ende og lot oss klø magen. Den var blitt betyyyyydelig rundere enn når han var Liebråten-gris. Og det skjønte vi fort hvorfor. Plutselig bjellet det borte ved fjøsdøren, og ei stalljente kom med ei sort bøtte full av korn og annet snas. Alle geitene, sauene OG minigrisene løp det bena kunne klare. Og besøkende fikk gi dyrene mat. Grisene snøftet og åt, mens halen gikk i full fart.
Her kommer noen bilder:
Her er alle grisene i vannkanten hos endene. Georg og Vera går sammen og Wilma stod
lenger borte under bjørkene.
Her går Vera og Georg. Da vi ropte på Georg viftet halen så voldsomt at vannet sprutet rundt han :-D
Ungene hilser på Wilma. Hun var vennlig og glad, og dultet bort i oss med den våte snuten sin. De var heeeelt tydelig veldig lykkelige griser, og det var ikke vanskelig å forstå, for dette var et nyyyyydelig sted som vi definitivt skal besøke igjen om ikke lenge! Ungene red, hoppet på trampoline, klappet sauer, geiter, minigriser, ponnier, kalver og koste seg i lekeparken
Dykkeren Georg var helt rå, og imponerte alle som gikk forbi med sine vågale stunt. Vi telte til 20 sekunder før han kom opp igjen.
Søte gode Wilma!
Fortsatt god sommer!
Hilsen fra Linnesen på landet
