Erik Fosnes Hansen

Han var bare 20 år da han 1985 debuterte med Falketårnet, en fabelroman med handlingen lagt til en borg i Sør-Tyskland i korstogenes tid. Romanen formidler en dramatisk historie bygd rundt en skjebnemyte som med ubønnhørlig konsekvens driver handlingen frem mot en tragisk slutt. Etter utgivelsen bosatte Fosnes Hansen seg i Italia og arbeidet på frilansbasis som kritiker og journalist i Aftenposten samtidig som han skrev på sin neste roman.

Salme ved reisens slutt forelå 1990 og ble en stor suksess både i Norge og utlandet. I årenes løp er den oversatt til et trettitalls språk og har fått rosende omtale i en rekke velrenommerte aviser og tidsskrifter, blant annet New York Times Book Review og Frankfurter Allgemeine.

Titanics seilas fra avgang til undergang 1912 utgjør romanens ytre ramme. Innenfor denne beskrives livshistoriene til de sju musikerne i skipsorkesteret som til sammen danner et mønster der viktige sider ved den tids europeiske sivilisasjon blir belyst. Med sine parallelle skjebnehistorier er Salme ved reisens slutt både en simultan- og en kollektivroman, samtidig som den låner trekk fra den historiske dokumentarromanen og skriver seg inn i den store europeiske romantradisjonen med forløpere som Dickens og Mann. Romanen har også et mytisk plan, der forestillingen om hybris og gudenes dom over menneskene spiller en viktig rolle.

Fosnes Hansens neste bok, Beretninger om beskyttelse, ble lansert 1998 som den første av to sammenhengende romaner. Både formelt og tematisk har den likhetstrekk med den foregående – med flere separate historier som tematisk er bundet sammen og en kombinasjon av eksistensielle, moralfilosofiske og kunstteoretiske motiver. Men den favner bredere, og den store mengden av faktisk kunnskap som er integrert i fortellingene, gav Fosnes Hansen ry som en encyklopedisk forfatter på linje med Kjartan Fløgstad og Jan Kjærstad.

Mens Salme ved reisens slutt skildrer en bestemt tidsepoke, tegner Beretninger om beskyttelse et historisk lengdesnitt som strekker seg fra renessansen og frem til i dag. Sammenhengen mellom de ulike historiene kan virke vag ved første gangs gjennomlesning, men studeres teksten nærmere, oppdager man at romanen er strukturert som et nettverk av analogier, referanser og paralleller, der svært ulike livsskjebner belyser hverandre gjensidig.

Tilfeldighetenes spill er et hovedtema. I et langt innskutt essay gis en rekke eksempler på tilsynelatende tilfeldige sammentreff og en diskusjon om hvilken betydning de har. Formen og komposisjonen er mer subtil og moderne enn i Salme ved reisens slutt, og en rekke fantastiske innslag bryter med realistisk estetikk. Boken fikk gjennomgående en svært positiv mottakelse, og en anerkjent kritiker stilte forfatteren på linje med Knut Hamsun og Karen Blixen. Utgivelsesrettighetene ble straks solgt til en rekke land, og romanen har siden befestet hans omdømme i utlandet.

Hans første roman etter Beretninger om beskyttelse er Løvekvinnen (2006), som han fikk Bokhandlerprisen for. Den henter sin handling fra tidlig 1900-tall og er en følsom og vakker skildring av en jente som er annerledes – hun er født og vokser opp med hele kroppen dekket av hår.

Fosnes Hansen har også redigert lyrikkantologien Amor Roma (1998), skrevet librettoen til en opera basert på debutromanen og publisert en rekke artikler og essays i norske og utenlandske tidsskrifter og antologier.

I 2001 kom samtaleboken Underveis. Et portrett av prinsesse Märtha Louise.