En side fra en illustrert latinsk bibel fra slutten av det 13 århundre, Italia. Den viser Judits halshogging av Holofernes.
Judits bok er et av Det gamle testaments apokryfe skrifter. Boken forteller om hvordan den jødiske kvinnen Judit redder sitt folk i en krigssituasjon.
Handlingene i boken er lagt til Assyria på 600-tallet fvt., men de fleste bibelforskere daterer boken til tiden rundt makkabeeroppstanden på 100-tallet fvt.
Judits bok ble mest sannsynlig opprinnelig skrevet på hebraisk, men ingen hebraisk versjon av fortellingen har overlevd, og fortellingen om Judit ble overlevert til ettertiden på gresk.
Boken begynner med fortellingen om kong Nebukadnesar av Assyria som går til krig mot kong Arpaksjad som hersket over mederne i Ekbatana. Nebukadnesar ber om støtte fra undersåttene sine, men flere av nasjonene nekter å støtte opp om krigføringen. Dette gjør kongen rasende, og han tilkaller Holofernes, føreren for hærstyrken sin, til å føre krig mot alle nabolandene som nektet å støtte ham. Til slutt når Holofernes og hæren frem til Betylua, der det bygger opp til krig mot israelittene. Holofernes blir advart mot å føre krig mot israelittene på grunn av deres støtte fra Gud. Han velger i stedet å kutte tilgangen til vannkildene for israelittene og på den måten forsøke å uttørste dem.
Enken Judit får høre om hva som skjer i Betylua, og hun ber lederne av israelittene om å stole på at Gud vil redde dem. Hun drar til den assyriske hæren og lover å gi dem sikker informasjon i bytte mot hennes egen sikkerhet. Judit blir ført til Holofernes’ telt, og hun forfører ham med sin skjønnhet og visdom. Etter å ha vært under Holofernes’ beskyttelse i noen dager blir hun invitert til hans drikkelag, hvor han drikker seg full. Om natten er de to alene i teltet hans, og Holofernes er døddrukken. Judit benytter anledningen til å kutte av ham hodet med hans eget sverd, og hun tar med seg hodet tilbake til Betylua. Når israelittene får høre om hva Judit har gjort, går de til angrep på den assyriske hæren, og assyrerne flykter i redsel. Slik reddet enken Judit israelittene fra kong Nebukadnesar.
Judit var trolig ikke en historisk person. Navnet Judit betyr «jødisk kvinne» på hebraisk, og hun blir sett på som en litterær rollemodell for jødiske kvinner/israelittene.
Judits bok er en historisk novelle som forteller en fiktiv historie for å si noe om den historiske konteksten under det hellenistiske styret. Selv om det kan ligge element av en tidligere historisk hendelse bak fortellingen, så blander boken sammen ulike perioder, imperier og geografiske lokasjoner.
For eksempel begynner boken med en referanse til «Nebukadnesar, som hersket over assyrerne i den store byen Ninive» (Judit kapittel 1, vers 1). Her blandes det assyriske imperiet som koloniserte kongeriket Israel i 722 fvt. sammen med den babylonske kongen Nebukadnesar som la Jerusalem og Juda i ruiner i 587 fvt. Ninive var hovedstat i Assyria, men byen ble ødelagt før Nebukadnesar ble konge over Babylonia. Mange bibelforskere argumenterer derfor for at boken passer bedre til forholdene under makkabeeroppstanden og konflikten med det hellenistiske styret over Juda.
Judits bok ble ikke en del av den jødiske Tanakh, og boken har spilt en liten rolle i jødedommen. Boken er en del av de deutero-kanoniske bøkene i katolsk og ortodoks tradisjon, og vden ar en del av de fleste protestantiske bibler fram til 1800-tallet, da apokryfene ble utelatt av nye utgaver av Bibelen.
Judits bok har vært en viktig inspirasjonskilde for både billedkunst, skulptur og diktning. Den billedlige fremstillingen av Judit har variert mye gjennom tidene, fra svært erotisk til nærmest hellig og kysk. Selve fortellingen fremstiller Judit som en jødisk heltinne og den som redder sitt folk. Men siden dette er en fortelling om en kvinne som benytter sin skjønnhet og klokskap til å forføre og drepe en mektig general, er Judit er også blitt oppfattet som listig og farlig for menn, ikke minst i kunsten.
Boken gir også informasjon om enkers status i det jødiske samfunnet i de siste århundrene før vår tidsregnings begynnelse. Enker skulle sørge over sine avdøde menn og være seksuelt avholdende. De skulle også bære spesielle enkeklær og under normale omstendigheter heller ikke pynte seg eller stelle seg (Judit kapittel 8, vers 5 og kapittel 10, vers 3-4).
Men teksten viser også at enker kunne knyttes til klokskap, taleferdighet og strategi (Judit kapittel 14, vers 1–5). Dette gjelder også for flere andre enker som forekommer i bibeltekstene, som Tamar (1. Mosebok kapittel 38) og Naomi (Ruts bok). Deres egenrådige handlinger, eller råd, godtas som prisverdige, fordi de tjener til å bevare familien eller folket.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.