Monroe-doktrinen var en utenrikspolitisk doktrine for USAs politikk overfor Latin-Amerika formulert av president James Monroe i 1823, som hadde stor innvirkning på utviklingen på det amerikanske kontinentet på 1800-tallet og utover på 1900-tallet. Essensen i doktrinen var at USA så det som sin oppgave å beskytte latinamerikanske land mot europeisk imperialisme.
Monroe-doktrinen
Anti-amerikansk politisk karikatur fra 1941 som visualiserer Monroe-doktrinen sett fra et latinamerikansk perspektiv: USA, framstilt som Onkel Sam, som en overmakt som kontrollerer og begrenser Latin-Amerika.
Monroe-doktrinens bakgrunn og innhold
James Monroe var USAs 5. president i 1817–1825 for Det demokratisk-republikanske partiet. Maleri fra Det hvite hus, 1819.
I 1822 anerkjente USAs president James Monroe de nye søramerikanske republikkene, og meddelte i sitt årsbudskap til Kongressen i desember 1823 at USA ikke ville tåle europeisk innblanding i de amerikanske statenes indre anliggender.
Denne erklæringen ble kjent som «Monroe-doktrinen», og ble et prinsipp som de europeiske statene i praksis ble nødt til å anerkjenne. Bakgrunnen for erklæringen, som var formulert av utenriksminister John Quincy Adams, var Russlands territoriale krav på Nord-Amerikas nordvestkyst og Den hellige allianses planer om intervensjon i Sør-Amerika til fordel for Spania.
Roosevelt-korollaret og 1900-tallet
I 1904 ga president Theodore Roosevelt doktrinen en mer intervensjonistisk tolkning gjennom Roosevelt-korollaret. Denne nye tolkningen var at Monroe-doktrinen pålegger USA et ansvar for å fungere som en internasjonal politimakt i Latin-Amerika. Skulle USA forhindre europeisk innblanding i Latin-Amerika måtte de selv sørge for å holde orden i regionen.
Denne nye tolkningen av Monroe-doktrinen la grunnlaget for USAs mer intervensjonistiske politikk i Latin-Amerika. På begynnelsen av 1900-tallet dreide det seg mye om beskyttelse av USAs investeringer og økonomiske interesser. I andre halvdel av 1900-tallet, under den kalde krigen, var USAs intervensjonisme først og fremst politisk motivert. USA anså Latin-Amerika som sin interessesfære, en del av verden hvor de for en hver pris måtte forhindre at kommunismen fikk fotfeste.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.