Illustrasjon av OSIRIS-REx, som her er i ferd med å samle prøvemateriale fra asteroiden 101955 Bennu.
Nærbilde av asteroiden Bennu tatt av OSIRIS-REx 2. desember 2018. Da befant romsonden seg 24 kilometer unna asteroiden.
Av .
OSIRIS-REx har en lengde på 6,2 meter med solcellepanelene utfoldet. Returkapselen for asteroideprøver er så vidt synlig øverst mellom solcellepanelene.
Fra oppskytningen av OSIRIS-REx med en Atlas V fra Cape Canaveral Air Force Station i Florida 9. september 2016 norsk tid.

OSIRIS-REx er NASAs første romsonde for utforskning av en asteroide og retur av prøvemateriale til Jorden. Sonden besøkte asteroiden Bennu i perioden 2018–2020, og returnerte en prøve på 121 gram til Jorden i 2023. Målet med ferden var å lære mer om forholdene tidlig i solsystemets historie.

Faktaboks

Etymologi

forkortelse for Origins, Spectral Interpretation, Resource Identification, Security, Regolith Explorer.

Også kjent som

OSIRIS-APEX

Prosjektet

OSIRIS-REx ble utviklet som NASAs første romsonde som skulle reise til en jordnær asteroide, hente prøvemateriale, og returnere prøvene til Jorden. Sonden ble skutt opp med en Atlas V-bærerakett fra Cape Canaveral Air Force Station i Florida i september 2016 og ankom asteroiden 101955 Bennu i desember 2018. Sonden var innom Jorden én gang for gravitasjonshjelp på ferden.

Planene for sonden ble utviklet i et samarbeid mellom University of Arizonas Lunar and Planetary Laboratory, NASAs Goddard Space Flight Center og Lockheed Martin Space Systems, som også bygget OSIRIS-REx.

Etter at prøvekapselen ble returnert til Jorden i 2023, fortsatte romsonden videre i solbane, på vei mot asteroiden Apophis, som passerer nær Jorden i 2029 og har derfor fått navnet OSIRIS-APEX (OSIRIS-APophis-EXplorer). Romsonden skal blant annet undersøke hvordan Jordens tyngdekraft påvirker asteroiden.

Prøveinnsamling

OSIRIS-REx utforsket asteroiden i nesten to år før prøveinnsamlingen for å kartlegge asteroiden og finne et gunstig sted å hente en prøve. Fem instrumenter ble brukt for å identifisere mineraler og kjemiske stoffer i overflatematerialet. 10. desember 2018 ble det meldt at spektrometre om bord i sonden hadde funnet vannholdige mineraler på Bennu.

For å forberede seg på prøveinnsamling, nærmet sonden seg asteroiden langsomt og forsiktig, først i et treningsopplegg. En 3,35 meter lang prøvesamlingsarm ble deretter rettet nedover, og en salve nitrogengass blåste løst materiale fra overflaten slik at det kunne samles opp av en innretning ved enden av armen. Det ble samlet opp en prøve på 121 gram materiale fra overflaten 20. oktober 2020. Mengden ble anslått ved å sette sonden i kontrollert rotasjon.

Retur til Jorden

Det oppsamlede materialet blir oppbevart i en 46 kilograms kapsel. Returferden startet 10. mai 2021 og gikk to ganger rundt Sola før ankomst Jorden 24. september 2023. Den lille kapselen ble frakoblet og innrettet slik at varmeskjoldet møtte atmosfæren. Hastigheten var da nesten 43 500 kilometer i timen.

Siste del av oppbremsingen skjedde med en fallskjerm, og en myk landing fant sted på Utah Test and Training Range, vest for Salt Lake City. Fra landingsstedet i Utah ble prøvematerialet fraktet til NASAs Johnson Space Center i Houston for analyser. Forskere tilknyttet prosjektet analyserte 1/4 av prøven, mens resten ble gjort tilgjengelig for forskere andre steder i verden. En del av prøven ble også spart til fremtiden for å kunne bli analysert med metoder som ikke eksisterte på daværende tidspunkt.

NASA gjennomførte en lignende prøveretur med interstellart støv og kometstøv med en kapsel fra romsonden Stardust 15. januar 2006.

Resultater

Analysene av materialet som OSIRIS-REx hentet har gitt flere vitenskapelige resultater som tyder på at byggesteiner som kunne danne forutsetninger for liv var utbredt i det tidlige solsystemet. Prøvene viser at Bennu inneholder organiske molekyler og komplekse kjemiske stoffer.

Funn av støv som stammer fra eksploderte stjerner før solsystemet ble dannet, sammen med annet materiale, gjør at prøvene gir innsikt i kjemiske og organiske prosesser i det tidlige solsystemet.

Asteroiden Bennu

Den karbonholdige asteroiden Bennu, som var målet for OSIRIS-REx-ferden, ble valgt blant annet fordi den befinner seg nær Jorden. Den bruker omkring 1,2 år på ett omløp rundt Sola. I en bane ganske lik Jordens kan den komme så nær vår klode som 449 000 kilometer hvert sjette år. Asteroiden befant seg 321 millioner kilometer unna Jorden da det ble samlet en prøve.

Bennu har en gjennomsnittsdiameter på 492 meter. Asteroidens indre består trolig av løst pakkede steinblokker som for hundrevis av millioner år siden oppsto i kollisjon med et noe større legeme i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter.

Asteroiden ble oppdaget 11. september 1999.

Asteroider er interessante himmellegemer blant annet fordi de i en helt annen grad enn planeter, måner og kometer er uberørt av ulike typer aktivitet siden solsystemets opprinnelse, og dermed kan fortelle mer om utviklingen og kanskje kilden til de organiske stoffene som ledet til liv her på Jorden.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg