Sirius er den sterkeste stjernen på himmelen. Sirius blir også kalt «Hundestjernen» fordi den er den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Store hund (Canis Major).
Sirius (stjerne)
Store hund slik den fremstår på nattehimmelen. Hvordan linjene i et stjernebilde tegnes kan variere mellom ulike kilder. Sirius, den mest lyssterke stjernen, er markert.
Av
T. Credner & S. Kohle, AlltheSky.com/Norsk tilpasning: Maria Hammerstrøm.
Lisens:
CC BY SA 3.0
Lysstyrke og avstand
Med en tilsynelatende størrelsesklasse på –1,46 er Sirius den mest lyssterke stjernen på himmelen. Den stråler med en blå-hvit farge. Den store lysstyrken skyldes at Sirius befinner seg 8,6 lysår (2,6 parsec) unna Jorden, som gjør den til den femte nærmeste stjernen.
Synlighet på himmelen
Sett fra Norge står Sirius alltid lavt på himmelen. Fra Sør-Norge er Sirius synlig fra februar til november. Fra Troms og Finnmark er Sirius synlig fra siste halvdel av mars til midten av oktober.
Sirius ligger på den sydlige halvkulen med deklinasjon nær -16 grader 43 minutter og rektascensjon 6 timer og 45 minutter.
Dobbeltstjerne
Bilde fra Hubble-romteleskopet som viser Sirius A og den mye svakere Sirius B. Siden Sirius A lyser så mye sterkere enn Sirius B har bildet av Sirius A blitt overeksponert med vilje, slik at den mye svakere Sirius B også kan ses på samme bilde (liten prikk nede til venstre). De to stjernene går i bane rundt hverandre hvert 50. år.
Sirius er en dobbeltstjerne, det vil si at det er egentlig to stjerner, som går i bane rundt hverandre. De to stjernene kalles Sirius A og Sirius B. Sirius A og Sirius B beveger seg i baner rundt et felles tyngdepunkt.
Sett fra Jorden er de to stjernene så nærme at det ser ut som én stjerne. Vinkelavstanden mellom Sirius A og Sirius B varierer periodisk mellom 3 og 9 buesekunder. Under normalt gode observasjonsforhold kan de to stjernene ses som adskilte stjerner gjennom teleskoper som har en diameter på åpningen på minst ca. 5 cm. Sirius A dominerer alltid i bildet siden den stråler 1000 ganger sterkere enn Sirius B.
Sirius A
Sirius A er en stjerne i hovedserien med spektralklasse A1 og en overflatetemperatur på nesten ti tusen grader kelvin. Dette er omkring 4 000 grader høyere enn det er på Solens overflate. Sirius A har 1,7 ganger større radius og dobbelt så stor masse som Solen. Det høye gasstrykket i stjernens sentrum, som styrer den kjernefysiske forbrenningshastigheten, tilsier at Sirius A har en levetid på omkring en milliard år.
Sirius B
Sirius B er en hvit dvergstjerne som er gått tom for drivstoff og stråler restvarme. Den har nær samme masse som Solen og størrelse som Jorden. Sirius B var opprinnelig en hovedseriestjerne med spektralklasse mellom B4 og B5 og var den gang noe større og lysere enn Sirius A.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.