Slavekysten var tidligere navn på den midtre delen av Vest-Afrikas kyst. Området lå mellom Voltas munning i Ghana og Nigerdeltaet i Nigeria, og omfattet kystområdene i det som i dag er Benin, Togo og det vestlige Nigeria. Navnet slavekysten ble tatt i bruk av europeiske land som Nederland, Portugal, Frankrike og Storbritannia fra slutten av 1600-tallet da området utviklet seg til et viktig knutepunkt for den transatlantiske slavehandelen.
De europeiske landene etablerte handelsstasjoner langs kysten og samarbeidet særlig med kongedømmet Dahomey, som var den dominerende makten i regionen på 1700-tallet. De fleste slavene ble hentet fra innlandet før de ble ført over Atlanterhavet til plantasjer i Amerika og Karibia. Kystbyene Ouidah i Benin, Lomé i Togo og Lagos i Nigeria var blant de mest sentrale havnene for slavehandelen i regionen.
Slavehandelen i området nådde sitt høydepunkt på 1700-tallet, men ble gradvis avskaffet tidlig på 1800-tallet etter at europeiske land forbød den transatlantiske slavehandelen. Mot slutten av 1800-tallet ble området delt mellom de europeiske kolonimaktene. I dag er området en del av landene Benin, Togo og Nigeria.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.