Teaching and Learning International Survey

Teaching and Learning International Survey (TALIS) er en internasjonal skolestudie i regi av OECD. Studien gjennomføres i hovedsak hvert femte år. Første gang var i 2008, deretter i 2013, 2018 og 2024. Norge har deltatt alle ganger.

Faktaboks

Også kjent som: TALIS

TALIS retter seg mot lærere og skoleledere, og kaster lys over faktorer som kjennetegner skolens læringsmiljø, læreres arbeidsforhold og annet som kan ha betydning for undervisning og læring, for eksempel lærerutdanning, etter- og videreutdanning, kompetanseutvikling, vurdering og tilbakemelding, skoleklima, skoleledelse og pedagogisk praksis.

TALIS er en nettbasert spørreundersøkelse, der de uttrukne respondentene (lærere og skoleledere) logger inn med tildelte identiteter. Det tar mellom 45 og 60 minutter å besvare spørreskjemaet. I hovedsak er TALIS rettet mot ungdomstrinnet (ISCED 2), men i enkelte land deltar også lærere og skoleledere på barnetrinnet (ISCED 1) og videregående skole (ISCED 3). Dataene er altså selvrapporterte, der lærere og skoleledere gir sine egne vurderinger.

TALIS inngår, sammen med andre internasjonale skolestudier som PISA, TIMSS og PIRLS, i den politiske og faglige debatten om norsk skole- og utdanningspolitikk. Data fra disse prosjektene er også del av NKVS Nasjonalt Kvalitetsvurderingssystem for skolen. TALIS er støttet av lærerorganisasjonene, både på internasjonalt nivå og i de enkelte land, deriblant Norge. Lærerorganisasjoner deltar også i utforming av de spørsmål som inngår i TALIS-studiene. Slik sett skiller TALIS seg fra de andre skolestudiene av elevenes kunnskap og kompetanse, som PISA, TIMSS og PIRLS.

Det var NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) som sto bak gjennomføringen av TALIS i Norge i 2008 og 2013. De to siste rundene, (2018 og 2024 ) har ILS, (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ) ved Universitetet i Oslo ansvaret for gjennomføring og rapportering av TALIS. NIFU har også ansvaret for TALIS 3S (Starting Strong Study), som retter seg mot ledere og ansatte i barnehagen.

TALIS 2008

Første runde av TALIS ble gjennomført blant lærere og skoleledere på ungdomstrinnet i 2008. Det var 23 land som deltok.

I den norske rapporten heter det at «resultatene viser at vi i Norge har de beste forutsetningene for å skape en god skole. Norske lærere er erfarne og trives svært godt i jobben. De utmerker seg ved å ha gode relasjoner til elevene, og samarbeidsklimaet mellom lærerne er godt. Undersøkelsen viste likevel at vi mangler en god tilbakemeldingskultur mellom alle ledd i skolen, fra skoleeier til skoleleder, fra skoleleder til lærere, og ikke minst fra lærer til elev. Norske lærere legger mindre vekt på å følge opp og kontrollere elevenes arbeid enn lærere i mange andre land.»

TALIS 2013

En ny runde TALIS ble gjennomført i 2013. Studien ble da utvidet til å omfatte flere skoletrinn, både barnetrinnet, ungdomstrinn og videregående skole. Det var 34 land som deltok, blant dem alle de nordiske landene. Rektorer og lærere ved i alt 550 norske skoler deltok.

Resultatene ble publisert høsten 2014. I rapporten heter det i oppsummeringen: «Den nye undersøkelsen som ble gjennomført våren 2013 bekrefter det positive hovedinntrykket. Norske skoler er preget av høy grad av demokrati, trivsel og gode relasjoner, og det er tegn til forbedring på mange punkter. Vi ser tegn til at oppfølgingskulturen har styrket seg, både ved at lærere i større grad blir vurdert og får tilbakemelding, og at lærerne i større grad følger opp elevene. Skoleleders vurderinger av lærernes arbeid bygger imidlertid ofte på noe uklare kriterier, og får begrensede konsekvenser.»

TALIS 2018

Den tredje runden med TALIS ble gjennomført våren 2018, og det var 48 land deltok. I Norge deltok 162 rektorer og 4154 lærere på ungdomstrinnet. Svarprosenten for lærere var på 82 prosent. De første rapportene, både nasjonalt og internasjonalt, kom i juni 2019. En større norsk artikkelsamling med hele 11 forfattere ble publisert i 2021.

Blant de resultater som trekkes fram i den i den norske rapporten er gode relasjoner og høy trivsel: «De aller fleste lærerne er enige i at lærere og elever vanligvis kommer godt over ens, og at lærerne ved skolen har tillit til hverandre. Ni av ti lærere er tilfredse med arbeidsplassen sin, og kun én av ti ville byttet til en annen skole dersom det var mulig.»

Rapporten framhever også at det er god arbeidsro i norske klasserom. Det funnet som i følge rapporten gir størst grunn til bekymring, er skolenes svake oppfølging av nyutdannede lærere. Rapporten peker også på at hver femte lærer svarer at det er «stort behov» for bedre kunnskap om å integrere IKT i undervisningen. Det meldes imidlertid om om at IKT-utstyret ved skolene i stor grad er tilfredsstillende. TALIS 2018-rapporten framhever også at hver sjette lærer svarer at de har stort behov for å bedre sin kunnskap om undervisning av elever med særlige opplæringsbehov, noe som også var er funn i TALIS 2008.

TALIS 2024

Data for TALIS 2024 ble samlet inn våren 2024, med 55 deltakende utdanningssystemer fra 50 land (i noen land er det flere ulike utdanningssystemer.) Antall deltagerland har altså øket for hver runde med TALIS. I Norge ble det samlet inn data fra 1528 lærere og fra 147 skoleledere. Alle de fem nordiske landene deltok. Totalt deltok omtrent 280 000 lærere fra i alt 17 000 skoler.

I motsetning til PISA, TIMSS og PIRLS er ikke deltakelse i TALIS lovpålagt. Det viste seg vanskelig å få de uttrukne skolene til å delta, selv med prosedyrer for å finne erstatningsskoler. Svarprosenten varierte mellom land, og i Norge var den bare 39 prosent. I Utdanningdirektoratets pressemelding ble det manet til forsiktighet når det gjelder generaliseringer. Dette viktige forbeholdet er markert både i den internasjonale og den norske rapporten. I den norske rapporten står det i klartekst slik:

«I TALIS 2024 hadde flere land rekrutteringsproblemer, og TALIS-styret bestemte derfor å inkludere alle deltakerlandene i den internasjonale rapporten. Land med lav deltakelse, blant dem Norge, presenteres i den internasjonale rapporten med en merknad som advarer leserne om lav deltakelse og den tilhørende risikoen for at resultatene ikke er pålitelige. »

De første rapportene fra TALIS 2024 ble presentert i oktober 2025, i form av en omfattende internasjonal rapport samt nasjonale kortrapporter fra de fleste deltakerlandene, deriblant Norge. For alle deltakerlandene ble det av OECD også laget korte "country briefs" med standardiserte sammenlikninger av viktige data med OECD-snittet.

I hovedsak dekket TALIS 2024 de samme områdene som i de tidligere studiene, men TALIS 2024 er mer omfattende enn tidligere og tok også opp en del nye temaer. Det dreier seg om blant annet om lærernes og skoleledernes arbeid med kunstig intelligens (KI) i undervisningen samt spørsmål knyttet til arbeid med klima og bærekraftig utvikling. Det var også flere nye spørsmål knyttet til lærernes praksis, bruk av ny teknologi, samt om undervisning i klasser med stort elevmangfold og elever med spesielle behov.

I den norske kortrapporten og i pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet ble det trukket fram en del viktige funn, der man dels presenterer endringer over tid, og dels foretar sammenlikninger mellom land, spesielt de nordiske.

Det overordnede funnet er at den norske skolen fortsatt er preget av positive relasjoner, samarbeid og autonomi. TALIS 2024 viser imidlertid også at de norske skolene er blitt mer heterogene. Mer enn en tredjedel av elevene har i følge lærerne vanskeligheter med å forstå norsk, og mange har spesielle opplæringsbehov og/eller atferdsvansker.

Lærerne rapporterer også om utfordringer knyttet til elevenes motivasjon. Flere lærere enn før uttrykker at det er blitt mer stress og uro. De fleste lærerne trives godt på jobben, men et klart flertall mener at de har for lav lønn. Mange føler at også de ikke blir verdsatt av samfunnet. Mange nyutdannede lærere er usikre på at de vil komme til å bli værende i jobben.

Lærerne rapporterer at de deltok i mer faglig og yrkesmessig utvikling i 2024 enn de gjorde i 2018, men de fleste mener at disse tiltakene i liten grad har påvirket deres undervisningspraksis. I 2024 er det flere lærere enn i 2018 som uttrykker et behov for å lære mer om hvordan de kan imøtekomme behov hos enkeltelever.

Også de fleste rektorene er stort sett fornøyd med jobben sin, men også de melder om et høyt stressnivå, og at deres arbeid i for liten grad blir verdsatt i samfunnet. Rektorene melder at de bruker mye tid på administrative oppgaver og at dette går på bekostning av tid de ellers ville ha brukt på pedagogiske oppgaver, som å observere undervisning og å gi tilbakemelding og å ansvarliggjøre lærere med tanke på kvalitet i undervisningen og elevenes læringsutbytte.

Data fra den internasjonale TALIS 2024 -rapporten inneholder sammenlikning mellom Norge og OECD-snittet. Her framgår det blant annet følgende:

Lærerne: Fallende status og økende stress

Gjennomsnittalderen for de norske lærerne på ungdomstrinnet er 42 år (noe lavere enn OECD-snittet på 45 år.)
64 prosent av lærerne er kvinner. (noe lavere enn OECD-snittet på 70 prosent)
74 prosent av lærene har yrkeserfaring også fra andre yrker enn i skolen. Det er betydelig mer enn OECD-snittet på 57 prosent.
37 prosent av lærerne arbeider i skoler hvor mer enn 10 prosent av elevene har et annet førstespråk enn sitt morsmål. Det er noe høyere enn OECD-snittet (25 prosent)
65 prosent av nyutdannede lærere (innen de siste 5 år) «er enige eller helt enige» i at kvaliteten på deres lærerutdanning var høy (mot OECD ~75 prosent).
32 prosent av alle lærere rapporterer at profesjonell læring det siste året hadde «positiv innvirkning» på undervisningen – betydelig lavere enn OECD-gjennomsnitt (55 prosent).
Bare 18 prosent av lærerne «er enige eller helt enige» i at deres arbeid er verdsatt i samfunnet. Noe lavere enn OECD (22 prosent). Dette har falt med 16 prosentpoeng siden 2018.
Bare 12 prosent av lærerne «er enige eller helt enige» i at læreres synspunkter blir verdsatt av beslutningstakere. Dette tallet er halvert fra 24 prosent siden TALIS 2018. OECD-snitte er 16 prosent).
92 prosent av lærerne har fast ansettelse, mot 81 prosent i OECD
34 prosent av lærerne er fornøyd med lønna .Det er omtrent som OECD-snittet, men er en betydelig tilbakegang fra 2028, da 48 prosent var fornøyd.
De mest rapporterte stresskildene: for mye administrativt arbeid (53 prosent ), for mye retting (52 prosent), og ansvaret for elevers sosiale og emosjonelle velvære (51 prosent ).
Lærer i full stilling arbeider i snitt 40 timer per uke, omtrent det samme som OECD-gjennomsnitt.
27 prosent av lærere under 30 år sier de planlegger å forlate læreryrket innen fem år. I 2028 var det bare 9 prosent som hadde slike planer. (OECD-snittet er 20 prosent).

Ytterligere rapporter fra TALIS 2024 er varslet i løpet av 2026. Data fra TALIS, med spørreskjemaer, metodikk og brukerveiledning, er også tilgjengelig for forskere. I slike analyser er data anonymisert, slik at ingen data kan knyttes til bestemte skoler eller lærere.

En ny TALIS-undersøkelse er planlagt gjennomført i 2029.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Utdanningsevaluering

Svein Sjøberg

Professor em. i naturfagenes didaktikk, Universitetet i Oslo