Det som særpreget Stensvold som solist ved DNO, var den svært sammesatte rollelisten, og det på mer enn én måte. edn omfatter over 75 roller og meget forskjellige karakterer. I løpet av de 20 første årene sang han både lyriske og buffo-pregede roller i tillegg til Danilo i Den glade enke og den nærmest tenorale Edwin i Csárdásfyrstinnen, den folkelige Kasper i Folk og røvere i Kardemomme by og den tunge og dramatiske Jochanaan i Richard Strauss’ Salome.
Kravene som DNO stilte, har vært svært utviklende. 1992 viste Stensvolds tolkning av Scarpia i Puccinis Tosca at det var de tunge barytonrollene som var hans rette fag. I DNOs første komplette fremførelse av Wagners Ring des Nibelungen ble Stensvold som Gunther i Götterdämmerung (1996) av Svenska Dagbladet karakterisert som «kveldens virkelige sensasjon [...], og London-avisen The Times kalte hans innsats «oppsiktsvekkende».
Med hovedrollen i Wagners Den flygende hollender på DNO i 1999 kom gjennombruddet som åpnet de store mulighetene i Europa. Først hadde han suksess som Scarpia ved The Scottish Opera i Glasgow. Stensvolds store kunstneriske fortrinn – identitet mellom rolleoppfatning og musikalsk uttrykk – ble fanget opp av anmelderen i Sunday Times, som skrev at Stensvold legemliggjorde «den korrupte politisjefens grusomhet og perverse sensualitet samtidig som han synger med en forførende legato; denne fellen i stemmen antyder helt briljant jernneven i fløyelshansken».
Suksessen fortsatte året etter da han sang Jochanaan ved festspillene i Trier. To år senere hadde han samme rolle i Frankfurt og tilførte forestillingen «grandiose øyeblikk». Og Frankfurter Allgemeine Zeitung kunne ikke få fullrost Stensvold for hans innsats i Den flygende hollender: «Med demonisk ro, nyanserik, klang- og uttrykksfull bass i tillegg til en fremragende sans for harmoniske valører ga Terje Stensvold sin rolle glans og intensitet.» Etter dette fulgte Pizarro i Beethovens Fidelio på blant annet La Scala, i Frankfurt rollene som Barak i Richard Strauss’ Die Frau ohne Schatten, Balstrode i Brittens Peter Grimes og Dr. Schön i Alban Bergs Lulu, samt rollen som Sprecher i Mozarts Tryllefløyten på Covent Garden – alle med usedvanlig gode presseomtaler. For disse rollene skrev han kontrakt med DNO, operaen i Stockholm, Staatsoper i Hamburg, Komische Oper og Deutsche Oper i Berlin og operaene i Frankfurt, Brussel og Bilbao. I tillegg ble han engasjert for rollen som Wotan i Ringen-oppsettingen i Stockholm for perioden 2005–11. At dette dreide seg om et internasjonalt gjennombrudd, ble bekreftet av at han også fikk kontrakt på rollen som Pizarro i Covent Gardens nyoppsetning av Fidelio i 2007 og i Barcelona i 2009, som Wotan i Frankfurt-operaens nyproduksjon av Ringen i 2010–12 som Jochanaan i Richard Strauss’ Salome på Wiener Staatsoper i 2008 og for tittelrollen i Wagners Den flygende hollender ved Bayerische Staatsoper i München samme år.
Terje Stensvold har mottatt stipend fra Fond for utøvende kunstnere fem år på rad og Statens reise- og studiestipend i 1977. Ved siden av de mange operarollene har han også hatt et omfattende romanserepertoar, og han har medvirket i mange radio- og TV-produksjoner. For sin Wotan på Stockholmsoperaen mottok han det svenske Operapriset i 2006.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.