The New York Times er en amerikansk dagsavis som utkommer i New York. Den er blant de største i USA og regnes som en av de viktigste avisene både nasjonalt og internasjonalt.
Faktaboks
- Uttale
- ðə nju: jå:k tˈaimz
The New York Times er en amerikansk dagsavis som utkommer i New York. Den er blant de største i USA og regnes som en av de viktigste avisene både nasjonalt og internasjonalt.
The New York Times ble grunnlagt i 1851 av Henry Jarvis Raymond og George Jones som The New York Daily Times. Avisen har blitt kalt «The Gray Lady», selv om den ikke lenger er grå etter at fargebilder ble innført i 1997.
Avisen holder til på Manhattan, der Times Square på Broadway er oppkalt etter den. Eierselskapet, The New York Times Company, er et av USAs ledende medieselskap og gir også ut andre publikasjoner som The New York Times Magazine, The New York Times International Editions og The New York Times Book Review. Avisen produserer også fjernsynsserier, podcaster og sport gjennom The New York Times Games.
I 2023 hadde New York Times et rekordhøyt antall abonnenter på totalt 9.13 millioner, hvorav 8.8 millioner på den digitale utgaven. Med 296 330 abonnenter på papirutgaven ble den landets nest største etter Wall Street Journal. Søndagsutgaven, som lenge ble trykket i et opplag på rundt 700 000 mer enn hverdagsopplaget, regnes som «verdens største avis», med opptil 500–600 sider fordelt på en lang rekke fargebilag.
The New York Times har tradisjonelt hatt en liberal redaksjonell linje. Den har helt siden den ble utgitt av Adolph Ochs (1896–1935) vært betraktet som en av verdens mest pålitelige aviser, og regnes av mange som USAs beste og mest innflytelsesrike avis. I 1935 Ble Ochs etterfulgt av sin svigersønn, Arthur Hays Sulzberger, som også rettet utgivelsen inn mot det europeiske markedet. I 1963 ble Sulzbergers sønn, Arthur Ochs Sulzberger, ny utgiver og gjennomførte store redaksjonelle endringer. The New York Times vant i 1964 et viktig sivilt søksmål som begrenset politikere og statstjenestemenns mulighet til å gå til injuriesøksmål.
I 1967 slo avisens internasjonale utgave i Paris seg sammen med New York Herald Tribune og The Washington Post til International Herald Tribune. Ved årsskiftet 2002/2003 kjøpte New York Times ut samarbeidspartneren Washington Post, slik at New York Times ble eneeier.
I 1971 publiserte avisen The Pentagon Papers. Her ble det avslørt ny informasjon om opptakten til Vietnamkrigen som var i strid med den offisielle amerikanske forklaringen. Avisen ble kraftig angrepet av daværende president Richard Nixon, som også gikk til søksmål mot avisen. I en historisk dom ble avisen frikjent i Høyesterett med henvisning til grunnlovens paragraf om ytringsfrihet (First Amendment).
I 1980-årene pågikk en gradvis omlegging til digital publisering som kulminerte med nettpubliseringen nytimes.com i 1996. Etter dette har satsingen på digital utgivelse blitt viktig og ført til mindre ressurser til den tradisjonelle papirutgaven.
I 2003 opplevde avisen to alvorlige tilbakeslag. Først den såkalte Jayson Blair-skandalen, der en ung journalist fikk en rekke oppdiktede reportasjeartikler på trykk, noe som førte til at sjefredaktøren måtte gå av. Samme år brakte avisen de offisielle opplysningene om Iraks masseødeleggelsesvåpen, som også viste seg å være feilaktige. Begge disse sakene skadet avisens renommé i betydelig grad og førte til at de interne kontrollrutinene ble betydelig skjerpet.
Joseph F. Kahn tok over som sjefredaktør i april 2022 etter Dean Baqet. Etter at president Donald Trump tok over som president i januar 2025 har redaktør Kahn som alle andre journalister og redaktører opplevd angrep på pressefriheten og kritisk journalistikk. USA har falt til 57. plass på Reportere uten grensers indeks over pressefriheten i verden (Norge ligger på første plass). Trump har brukt fiendtlig retorikk mot medier og journalister med karakteristikker som «fake news» og «fiender av folket». Atmosfæren i den offentlige debatten har i USA tradisjonelt vært preget av åpenhet, der kritikk ble ønsket velkommen. Etter Trumps inntreden som president har presset mot ytrings- og pressefriheten økt, med tiltagende grad av frykt og selvsensur. Redaktør Kahn har redaksjonelt forsvart de liberale verdiene og sagt at pressens oppgave fortsatt er å holde makthaverne ansvarlig.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.