Celesta er et klaverinstrument der tonene frembringes ved at stålstaver slås mot resonansbokser, i stedet for strenger. Instrumentet har en dempemekanisme tilsvarende den i et piano. Celesta ble oppfunnet av den franske harmoniumbyggeren Charles Victor Mustel og hans sønn Victor Auguste Mustel, som tok patent på instrumentet i 1886.
Firmaet Mustel opphørte på 1970-tallet, men den tyske bedriften Schiedmayer Celesta (etablert 1890) videreførte produksjon av celesta. Schiedmayer baserte seg i hovedsak på Mustels patenterte modell med enkelte modifikasjoner, og deres celesta ble etter hvert standardinstrumentet i orkestre.
Celesta har vanligvis et omfang på fem oktaver fra c¹, og noteres en oktav lavere enn det faktiske toneleiet. Utformingen av instrumentet minner om et lite, opprettstående piano. Klangfargen er lys og overtonerik, med assosiasjoner til både klokkespill og harpe.
Komponisten Ernest Chausson var den første som brukte celesta i et orkesterverk (1888). Senere ble instrumentet tatt i bruk av en rekke komponister, blant andre Pjotr Tsjajkovskij, Richard Strauss, Giacomo Puccini, Gustave Charpentier og Gustav Holst. I nyere tid er celesta brukt i filmmusikk, blant annet i John Williams’ musikk til Harry Potter-filmene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.