Trineh's Blog

Vi jenter får ofte høre hvordan vi gløder under svangerskapet, men er det noen der ute, med hånden på hjertet, som kan si at de føler seg PERFEKT etter svangerskapet og fødselen?

Jeg har tenkt en del på dette. Er vi virkelig ærlige mot oss selv? Kan DU, stå rett opp ned foran et speil å si, «Jeg elsker mitt nye meg!» Jeg kan ikke. Strekkmerker. Pløsete hud. Bredere hofter. Sprengte pupper. Føler meg ikke attraktiv.

Og så er det denne sexen da. Hva gjør man om man ikke føler seg «hjemme» i sin egen kropp?

«.. joda, alt blir som før over tid, du må bare slappe av!» Men hvis dette blir sagt av folk som ikke har bært en nydelig unge i 9 mnd, hva er da vitsen? Skal man bare kaste klærne å hoppe i det? Jeg gjør ikke det! Sex skal jo være en nytelse, og da bør man vel føle seg vel i sin egen kropp? Jeg mener, hvis man føler seg som en hvalross, er det da morro å ha sosialt samvær? Min mening er, nei.

Også er det klærne. Og bena! Plutselig må man opp en størrelse i både bukse og overdeler. Brede hofter og enorme jur. Og jeg har faktisk gått opp en hel størrelse i sko etter svangerskapet. Nå føles det som om jeg har dinosaur føtter. Svære og klumpte – ennå vannet i dem er borte. Jeg bruker herved 37 i sko!! 37!?? Has the world gone MAD?

Nei, alt er ikke en evig dans på roser, selv om den lille familien min er det beste som har hendt meg, må jeg gjennom en prosess for å finne tilbake til deler av mitt gamle jeg.

Så, hvis DU, føler at dette ikke treffer deg på noen måte, misunner jeg deg, men samtidig klarer jeg ikke tanken ligge på at du muligens benekter fakta.

Å få en liten skatt i armene sine etter 9 mnd er helt perfekt, men hva med alt og alle rundt deg? Hvor mye skal du godta og akseptere? Skal folk bare ta seg til rette som de selv vil? Hvor går grensen? Nei. ser at dette kunne ha blitt et langt innlegg, men jeg vil sove! Er heldigvis sånn at vår kjære datter sover natten rundt, og det er perfekt!

Men, tenk litt på det. Lever du på et roseblad? eller har du innsett at du absolutt ikke er den du var, kroppslig?

XoXo

Slenger med noen bilder av meg, slik at  jeg i det minste kan vise dere hvem jeg er.

La meg bare si at dette er en del år tilbake. Jeg mener, hoftne mine er mye større nå enn det de var for 2 år siden. Men sånn er det bare. Love, Live, Laugh.

XoXo

Da har vi kommet oss fra skolen og hjem. Og midt i bakken opp fra skolen, fikk jeg en glad melding. Jeg har endelig fullført bachelor i sosiologi *glede*. Ringte mamma og pappa, hvorav bare pappa kunne snakke, da mamma satt i t møte mht. skolen hun jobber ved. Jeg er super lettet og evig stolt av meg selv. Bachelor oppgaven ble skrevet mens jeg gikk med Nora i magen, så jeg hadde ingen høye forventninger til resultatet annet enn at jeg håpet på en stå-karakter, noe jeg fikk.. D!

Men, så har det seg sånn at jeg er mamma, og ammende, noe som gjør at jeg ikke kan være med på alt som skjer den første uken her i Volda, på skolen. I dag er det konsert på Rokken – studentstedet her i Volda, og Øystein (kjæresten min), lurer på å ta seg en tur, først på vors med faddergruppen sin, og så ut. Joda, det er klart jeg vil at han skal kunne kose seg selv om han er pappa, men det er ikke så lett å smile ved tanken. Jeg har så veldig lyst selv. Nei, *fjerne dumme tanken*. Jeg er utrolig heldig som har Nora. Men.. ååeee.. dette er ikke noe morro.

Nå ligger Nora og sover i vippestolen sin, men våkner vel snart og skal ha mat. Søte klatten min.

 Handy Manny på PlayHouse Disney er en hit her i huset. Morro å se at hun koser seg med «mannæ».

Welcome to WordPress.com. This is your first post. Edit or delete it and start blogging!