Alenemamma på lørdagskvelden

Meldingene tikker inn på mobilen. Skal vi finne på noe? Vil du komme hit en tur? Kan jeg ta meg en tur? 

Ja, jeg skulle nesten ønske at det skjedde! Spesielt de lørdagskveldene jeg har ungene! 

En ny start

Jeg ønsker å bli ny! Kanskje ikke helt ny, men håret har faktisk mye å si. Jeg sitte nå med håret i en grorudpalme og fantaserer om hvordan jeg vil ha håret. 

Har bladd langt tilbake for å finne bilder for å hente inspirasjon. Men hva skal jeg gjøre? Jeg klarer ikke å bestemme meg! Og så er det evigvarende spørsmålet. Skal jeg ha lugg, skal jeg ha håret kort? Blæ, jeg hater å bestemme meg, men jeg elsker forandring! 

Men de er jo så søte...

Jada, kattunger er søte. Og herlige! Jeg sier meg ikke uenig i den akkurat.
Men herlighet, NÅ gleder jeg meg til de skal ut av huset! Innen august er omme, er alle fire kattungene borte.
Det kommer nok til å bli stille her, og kanskje diverse ting får ligge i fred på gulvet, i vinduskarmer, i trappen, på kjøkkenbordet, salongbordet og spisebordet.

Denne skatten skal til Bondalen

Denne skatten skal være i Volda (Eller så er det den som skal til Vartdal)

Denne skatten skal være i Volda

Denne skatten skal være i Volda eller så skal den til Vartdal

Denne skatten skal være i Volda eller så skal den til Vartdal

Det er to katter som er kjempelike hverandre, og hun som skal ha en av dem, tok bilder for å være sikker på hvilken hun skulle ha. Siden den tid har kattene forandret seg!! Den ene er mørkere i pelsen enn den andre!
Når man får fire kattunger, kunne ikke de ha kommet som en grønn, en blå, en gul, og en rød? Det hadde vært så mye enklere for oss som tar vare på dem da!

Litt trist blir det jo når de reiser! Men ahh, skal bli deilig også! 

Fotografspiren!

Jeg rotet frem speilreflekskameraet på søndag, og da ville storegutten min fotografere litt! Og med streng beskjed fra meg om å ta stroppen bak nakken, gikk han rundt på loftet for å fotografere!

Det ser ut til at vi ikke har fått med oss all julepynten

Guttenes interesse for traktorer er på plass, og da må de fotograferes også! 

Podens shorts kunne også fotograferes! 

Nå blir det spennende å se alt han skal fotografere fremover! Jeg føler på meg at dette ikke er det siste man får se fra denne kanten! Marius var i alle fall tydelig i sitt kroppsspråk, sin entusiasme og sin glød! Han elsket å farte rundt med kameraet! Og det liker jeg, eller jeg ELSKER det! Hva er vel bedre enn en sønn som liker å fotografere? Kanskje han kan bli min personlige fotograf? 

I morgen skjer det

Nå er det slutt på ferie, late dager og seine morgener! Nå er det tilbake til rutiner, både tidlig og sent, og ikke minst. Leggetid! Den faste og tidlige leggetiden! Emil har virkelig hatt sommerferie, og det skal litt til å gjøre om på den. 

Emil i farta! Som vanlig! 

Fredag sov han faktisk til 12.30! Og da hadde han lagt seg 20.00 dagen før! Hvor mange 2,5 åringer sover så lenge??

Nå er jeg ferdig med å lese meg opp til å starte i en ny barnehage. Om jeg er mentalt klar er vel en annen sak!
I morgen starter tilvenning både for meg og andre barn i barnehagen. Guttene mine skal heldigvis ikke ha noen tilvenning i år!
Så nå gjenstår det bare å pakke klær til guttene, og sjekke at alt utstyret er merket! Der er jeg egentlig ganske påpasselig! Men det skal sies at man ikke kan være 100% sikker til en hver tid! 

Skal det være en....?

Jeg og min kjære har startet nettbutikk, og vi selger mange ulike ting inne på www.meefi.no
Her er litt av utvalget vårt

Dette er bare litt av utvalget vårt inne på www.meefi.no og du er hjertelig velkommen innom! 

Nermer meg slutten!

Er vel ikke jeg som nermer meg slutten, men ferien min! Det betyr at vi snart skal til på noe nytt, eldstemann skal begynne på førskoleklubb til høsten og jeg skal begynne i ny jobb, pluss utdanning ved siden av!
Det blir en spennende høst, som vi ser frem til! Men først skal vi ha en uke til med ferie! 

Nå må jeg finne på noe sammen med guttene, slik at de ikke faller inn i iPadens store rike for evig og alltid! 

Tenk at tante blogger

Jeg hadde bestemt meg for å være en snill datter i går, og inviterte mine søsken, deres barn og mine to foreldre, til min fars bursdag igår.
Min mor hadde arbeidshelg og jeg syns hun skulle få slippe å rydde opp etter alle barna.
 Da det begynte å nærme seg tomt for kaker og ungene hadde gått ut i sola, satt den nest eldste niesen min og snakket....og så bryter hun ut..."tante, tenk at du har blogg, og at du er en blogger."
Ja, tenk det. Svarte jeg... Og måtte legge til at det var lenge siden forrige innlegg.
Hva var det hun tenkte på egentlig? At tanten hennes var "en av dem" eller kanskje hun beundret tanten sin? Hvem vet?

Innlegg ble det av hele greia også, all ære til Ida, som minnet meg på at jeg er en blogger ;)

Så var det oss to da…

Du og jeg bloggen, meg og deg!

Vi har vel hatt ett bedre forhold før, ett forhold som ble ivaretatt ofte, ikke alt for ofte, men oftere enn nå…
Er det slik vi skal skilles?

 

 

Jeg har ikke tenkt på bloggen på flere uker, eller måneder…Før enn nå, når jeg sitter dypt nede I papirene mine som tilhører jobben…DA får jeg lyst til å blogge.

 

Men hva skal man med bloggen om man ikke interesserer seg for den annet enn når man ikke bør interessere seg for den!?

 

Hva skal man egentlig med bloggen? Kan man vokse ifra bloggingen?

Den kom tilbake

Jeg bare ELSKER orkideer! Og jeg kan ikke få nok, og I tillegg har jeg funnet ett vindu som får orkideene mine til å vokse seg fine. Visste du at man skal ha dem I ett vestvendt vindu?

Mine herligheter. Favoritten er nok de hvite, og jeg skal nok ha meg noen flere.

På tide med en liten støvtørk…

Idag følte jeg det var på tide å tørke litt støv inne på bloggen. Jeg har hatt en pause på bloggen siden februar! Det har vært en ufrivillig bloggpause, men jeg har rett og slett ikke hatt noen form for skrivelyst!

Da jeg satt meg ned ved pcen ikveld for å jobbe, så kom bloggelysten tilbake, jeg vil jeg vil, men ikke fader om jeg kom på noe å blogge om. Så nå må jeg tørke støv av speilrefleksen min også, slik at jeg kan ta bilder for å vise dere hva som har skjedd hos oss siden sist.

Guttene har iallefall blitt større siden jeg blogget sist! Minstemann er nå 19 mnd, og eldstemann er 4 år! Vi sitter ikke på latsiden her I hus, for minstemann holder oss virkelig I aktivitet!
Da jeg sto å laga middag idag, hørte jeg at lillebror holdt på bak meg. Jaja tenkte jeg, han er iallefall I samme rom som meg, da jeg snudde meg sto han blid og fornøgd oppå kjøkkenbordet og drakk av flaska si. Klatremusa vår!

Med dette vil jeg ønske dere alle en riktig fin uke!

“Den foresatte har registrert fravær”

Så genialt! Nå slipper jeg å ringe til barnehagen og si at barna mine er syke. Hva er det neste? At de henter og leverer hjemme?

Tingen “Vigilo” har kommet for å bli, I barnehagen til barna mine. Der kan jeg registrere at de skal ha ferie, at de er syke, og jeg får se bilder fra dagen, gjerne før jeg har hentet dem. Og det fine av alt, dersom enten jeg eller min kjære har glemt at minstemann fikk en “bleier” lapp på plassen sin, eller at eldstemann sin regndress mangler strikk, ja da kan jeg få beskjed om det på “vigilo”. Halleluja så lettet jeg ble.

Da jeg var gravid med minstemann var jeg ikke så mye innom barnehagen, og ga beskjed om at hvis han mangler noe, kan dere sende en melding på Vigilo da?. Og hva fikk jeg til beskjed? Joda, klart vi kan. Man slipper jo disse gule lappene som enten blir liggende igjen I jakka til de skal på vask, eller som blir liggende igjen I bilen.

Og vet dere hva? Jeg kan se når bestemoren har levert guttene om de har vært på overnatting, og jeg kan spionere på om de har levert guttene I barnehagen. Og det beste av alt, jeg kan se tidspunktet. Snakk om snoking, men FY så gøy det er!

Barnehagepersonalet, assistenter, fagarbeidere og pedagoger slipper nå å krysse av med en penn, de slipper å levere månedsplaner og ukeplaner I hyllene til ungene. Der sparte de akkurat 10 min av den dyrebare tiden I barnehagen sammen med ungene, som vi foreldre går glipp av, som personalet skal bruke på å observere! Flott det!

Om du lurer på om det fungerer og om barnehagepersonalet bruker det…Vel…Noen skal ha skryt opp I skyene for at det blir brukt, andre…vel…skam dere! Dere kan bli flinkere! For idag skjer det intet

Til mor

Vel ferdige med morsdagen er vi jo alle, men hvorfor feirer vi morsdagen egentlig? Etter litt rask googling, så fant jeg svar. Hørte det også på radioen her en dag, men er jo kjekt å la flere få vite det også.

Den første norske morsdagen ble feiret i Bergen 9. februar 1919,^{[trenger referanse]} og ble til å begynne med arrangert av religiøse organisasjoner, men det var Oslo-kvinnene Dorothea Schjoldagerog Karen Platou som i 1918, i samarbeid med ideelle organisasjoner, forretningsfolk og massemedia fikk gjennomslag for å etablere morsdagen som en årlig begivenhet i Norge.^[2] Dagen har senere gått over til å bli en familiedag, der mødre oppvartes med f.eks kaffe på sengen om morgenen, blomster og kake.

Morsdagen har etter hvert blitt en stor kommersiell høytid gjennom markedsføring av morsdagskake, morsdagsblomster og morsdagsgaver. Barnehager og skoler opprettholder tradisjonen ved å følge opp ideen om feiringen av mor, og setter barna til å lage kort og gave til mor. Trender viser likevel at dette er på vei ut fra skolen, siden det etterhvert er mange forskjellige familiesammensetninger i de tusen hjem.

Morsdag

Jeg er evig takknemmelig for at jeg er mor til mine to verdens vakreste gutter. Som både gjør dagene mørke, men etter ett par sekund gjør de dagene så fantastiske at jeg har glemt alt det “mørke” de har forårsaket! Av Marius fikk jeg et nydelig maleri som henger på veggen I stuen. Og så hadde pappaen kjøpt orkide <3 og melkehjerter. Gjett om jeg ble glad!

Da mødre ble til, var tanken ganske klar.
For mødre har noe i seg som ingen andre har.
De har en hånd som hjelper, de lytter & forstår.
De trøster deg gjerne, og blir når andre går.
Derfor har vi mødre, og dersom du spør meg;
Den BESTE mamma i verden, det er jo nettopp DEG!

Man skal ikke ta alt som en selvfølge, man vet aldri hva morgendagen bringer. Vi må leve I nuet og elske de man har kjær. Jeg elsker min mor, for alt hun er!

(Hadde bare overføringen av bildene fungert, så skulle dere fått sett kaken jeg bakte til min mor) Jeg bakte en marengsbunn, med vaniljekrem, blåbær og bringebær. Nyyyydelig kake, om jeg skal si det selv!

Gratulerer så mye med overstått morsdag alle mødre!

For dei som styra med ved…

Da jeg fikk høre at ene bror min skulle holde på med ved I dag, tenkte jeg at jeg kunne lage vafler til de som skulle holde på. Og det vart iallefall storebror I huset glad for! Han gikk å maste om når vi skulle lage vafler, og når vi skulle spise dem.

Min kjære stilte også opp. Han stod der I sola, saget veden og kastet den videre. Siden den ene traktoren var ut på beitet for å frakte tømmeret til sagen, og den andre traktoren stod med plogen på, ble ikke det kappet ved I dag. Dermed fikk ungdommene tid til å se på min kjære som jobbet. Eller snakke om damer, eller…hva vet vel jeg hva de gjorde? Jeg holdt meg faktisk inne, I fineværet. Huset var jo aldri tomt, og det var alltid minst EN unge I hus!

Før folk begynte å komme til gards, hadde jeg en koselig tegnestund sammen med guttene mine. Emil har ikke lært seg å føre blyanten på papiret ennå, så her går det I prikker, prikker og prikker. + litt kasting av papir og blyanter.Storebror derimot, han har begynt å få “tekken” på det. Og fortalte hva fargene het, og om de var sterke eller svake I fargen. Som du ser, så har lillebror sneket seg til å tegne på storebrors ark….

Marius kom springende bort til meg, og sa at jeg måtte se Whiskey. Jeg kikket og kikket, men kunne ikke se han på verandaen. Whiskey bruker som regel å sitte rett utenfor vinduet I vinduskarmen, men jeg måtte tydeligvis se høyere opp.

Vaflene forsvant fort de, (heldigvis laget jeg en røre til, I full fart – etter at jeg hadde stekt opp første porsjon, og innså at jeg hadde laget for lite røre – jeg trodde jo ikke at jeg skulle mette seks voksne mannfolk, fire voksne kvinnfolk og 7 barn…) Jeg er jo ikke Jesus heller!! Min kjære svigerinne kom med noen ferske boller også, FLAKS!

Jeg tror ikke at noen gikk sultne fra måltidet, men jeg kunne kanskje hatt mer vafler, eller? Alt I alt var det en kjekk dag, som har rast avgårde. Og produksjonen av neste vinters ved er godt I gang.

Vaskemaskinen som gikk en hel dag…

Jeg kunne sikkert ha startet innlegget med…”Det var en gang”, men det dropper jeg. For det er ikke bare en gang, men mange ganger. Å vaske klær gjør meg jo egentlig ingenting, så lenge klærne er lagt på rett plass osv… Jeg tillater meg vaskemaskinfrie dager, og da blir det gjerne en ekstra maskin dagen etter. Å ha to barnehagebarn + jobbe I barnehage selv, betyr skitne klær, enkelt og greit!

Dagen idag startet enkelt og greit, to trøtte foreldre som hadde planlagt morgenen for at den skulle gå som smurt…Da eldstemann skulle stå opp ble det fort endringer I planene…I løpet av natten hadde han uheldigvis kastet opp, og det var ikke bare I sengen, men på sengen og oppetter veggen. (Unnskyld for detaljene) Så idag har sengen fått seg en grundig vask, sengeklærne er selvsagt vasket og rommet er vasket. Støvtørken sto poden for selv, for innimellom kvalmebygene, så var han faktisk I fin form. Og han kastet ikke opp mer….Men det kom stadig kommentarer som “ej må spy I bøtta”, “ej må spy I do”, “ej he låkt I magen min”…

Så idag har jeg vært hjemme med storebroren I huset, og vi har kost oss masse! Vi håper selvsagt at det var ett engangstilfelle, og priser oss lykkelige for at det skjedde natt til fredag, og ikke natt til mandag. Så nå krysser vi fingrene for at vi andre ikke blir smittet. Og du, husk på at 48 timers regelen må holdes, selv om det bare er ett engangs tilfelle!!

Vinter I januar

Man forventer jo litt snø I januar vel? Det er vel lov å forvente det? Men neida, ikke I år tydeligvis! Forrige helg kom det vel totalt 50 snøfnugg, men det var jo ikke noen som la seg, for temperaturen var såpass høg.

Solen skinner fra Folkestad

På onsdag var det strålende flott sol her I Volda, og det er ikke mye som tyder på vinter her akkurat. Nederste del av plenen er faktisk grønn, og man kan begynne å vurdere å klippe den snart. Solen skinner rett som det er, og man blir stadig minnet på de støvete rutene som den prøver å skinne igjennom. Men en dag blir det vel litt tid til vindusvask også?!

Nordalens hemmelighet

På søndag gikk jeg, guttene og foreldrene mine på søndagstur. Turen gikk oppover dalen, men da vi kom opp på Klepp snudde vi ned igjen, for der var det så kald vind. Nede I dalen var der gutter som gikk på skøyter på isen, sammen med noen pappaer. Det var mange som gikk på tur den dagen, og storebror koste seg. Lillebror hadde det nok godt han også, for han sov søtt I vognen.

Men vinteren har vi fortsatt ikke sett noe av, annet enn på fjelltoppene. Når kommer den da mon tro? Til sommeren?

Det er tydelig at hverdagen er her!

Jeg har mange ganger tenkt at NÅ, nå skal jeg blogge! Eller…Det skal jeg blogge om. Men når jeg har satt meg ned ved pcen har det blitt jobbing og jobbing, litt facebook og blogglesing, og atter jobbing. Så jeg har liksom ikke hatt så lyst til å blogge likevel!

Når jeg treffer sofaen om kvelden, blir jeg liggende nesten som denne katten, Mix, som vi ufrivillig adopterte da vi flyttet. Utrolig snill katt! Tusen takk!

Etter nyttår har jeg begynt å jobbe 100%, og med en jobb som krever en god del kveldsarbeid, ja da kan dere tenke dere selv. Kveldene er ikke så veldig lange, selv om ungene legger seg tidlig. For husarbeidet blir ikke gjort av seg selv, (selv om man håper at det noen ganger skjer av seg selv, I det man forlater kjøkkenet fullt I middagsrester på gulvet, eller når man lar tissebleien ligge på badegulvet, fordi lillemann bare kryper av sted…)

 

Det er ikke bare-bare å være småbarnsfar heller, med mange jern I ilden kan selv grøten bli svart. Kaffien den kvelden smakte fortreffelig, om noen lurte. (Nei, den var ikke laget av grøt)

Jeg leste en blogg for en liten stund siden, om 2-minuttersregelen (kommer ikke på hvor jeg leste den, noen som vet?)…Hvorfor utsette noe som tar 2 min? Man kan jo likegodt gjøre det der og da, for å slippe stress. Og ja, jeg er helt enig, har prøvd meg litt på den der. Plukke med meg ting (nei, jeg får ikke gjort det hver bidige gang, for som regel så har jeg noe I hendene når jeg er ute å går), sette det på rett plass. Alle vet jo hvor kjedelig det er med en oppvaskmaskin, den vasker jo bare alle glass og fat rene, men den setter ikke det rene på plass. Man skal virkelig være glad for at man har en oppvaskmaskin, og det tar jo ikke så alt for lang tid å ta ut av oppvaskmaskinen, gjør det vel? (ironisk nok pep oppvaskmaskinen akkurat at den var ferdig)…

3. januar postet jeg siste innlegget på bloggen, og siden den gang har vi fått en 1-åring I hus, som også har blitt barnehagegutt. Og jeg har fått meg kontor!!! Jippi, hurra!!! Jeg kan endelig forlate “rotet” mitt, lukke døren og ta det igjen etterpå, eller dagen etter! Jeg slipper å rydde bort absolutt alt, og nå kan jeg gjemme ting og tang inni skrivebordet! Så nå blir det kanskje lettere å blogge også, innimellom all jobbingen? Om jeg ikke faller for fristelsen å stupe I sofaen da… Eller husarbeid…Fristelse sa du?

Her ligger jeg...

Sagverket ved siden av meg har begynt sin jamne dur. Guttene sover søtt. Men jeg? Jeg ligger her med store problemer, tror Jon Blund har glemt meg. Idag igjen...

Før sovna jeg før jeg traff puta, men nå kan jeg ligge våken i flere timer... Jeg er jo trøtt... Og jeg ligger jo i sengen...

Det var visst I fjor!

Ja nå skriver vi 1.januar 2014, og 2013, eller I går, det var I fjor det. Vi ser tilbake på det forrige året som spennende, utfordrende, med mange gleder og sorger omhverandre. Men det skulle ikke bli noe oppsummeringsinnlegg dette her, men heller ett lite innlegg om nyttårsaften vår, som vi feiret hos mine foreldre. Vi var fire voksne og to barn, en liten forsamling som hadde det kjempekoselig.

Jeg elsker mammas juleservise fra Firkløveren.Gammeldags jul. Ett dekorativt og elegant servise. Kanskje litt små middagstallerkener, men da kan man jo bare forsyne seg flere ganger.

Siden det var den siste dagen I året, sa bestemoren at det var lov for storegutten, å spise sjokolade før middag. Vi måtte jo vente på at bestefaren skulle bli ferdig I fjøsen før vi skulle spise middag, så ettermiddagen ble litt I lengste laget.

En gutt I full fart, er en artig, høgt og lavt gutt, Med godlukt fra faren, og gele I håret var det en virkelig stilig gutt som feiret nyttårsaften.

Mine dresskledde gutter, Emil var en smule trøtt da bildet ble tatt. Var ikke lenge han hadde på seg dressen akkurat, men stilig var han iallefall

Stjerneskudd var veldig spennende, og artig å holde, for ikke å snakke om alle “rokettanje”.
Vi vil med dette ønske alle venner og bekjente ett flott nytt år, 2014 skriver vi nå. Det er nok mange som skriver 2013 noen dager til, som må rette seg selv. Men plutselig er det en god vane!
Godt Nyttår

I år ble det ikke julekort fra denne kanten

Jeg elsker å holde på med digital scrapping, og lage julekort til venner og familie. Men I år ville jeg prøve noe nytt, jeg ville skrive ett julebrev, I håp om at venner og familie satte pris på det også. Og jeg har fått mange gode tilbakemeldinger, så jeg tror nok det blir julebrev neste år også.

Kan også nevne at jeg er veldig glad for hvert julekort jeg får tilsendt også, eller levert på døra/direkte I handa. Har du sendt julekort I år? Hva synes du er koseligst? Julekort eller julebrev? Her er Julekortet  fra 2010 og Julekortet fra 2011. Kortet som jeg laget I 2012 har ikke jeg på denne pcen, og jeg har ikke lagt det ut på bloggen heller. 

Vår julaften I bilder

Julaften er nok den lengste dagen I året, for små barn. Man står opp tidlig (våre barn har lært seg å sove frempå nå, så tidlig ble det ikke på julaften), ser på tv, spiser frokost, koser seg med julestrømpeinnhold og bare nyter dagen. Men så var det den ventinga da, som er så utrolig kjedelig for barna. Dagen er liksom så fryktelig lang. Og det tror jeg storebror også syntes, han ventet og ventet, men jeg er usikker på om han helt visste hva han ventet på.

Vi har dannet en ny tradisjon (stjelt den fra min storebror, og tatt den I bruk hos oss også, frem til at vi blir kjent med naboene våre, og kanskje kan byttelåne nisse), og det er at nissen kommer på formiddag. Han må jo rekke over alle hus, så hvorfor ikke bare ta vårt hus om formiddagen? Storebror venter og venter, og kikker ut vinduet for å se om han ser nissen. Og så…

Da nissen kom, forsvant Marius, han ville ikke se ut vinduet lenger…Det var ikke lett å få tatt bilder av nissen, for han hadde det så travelt etter at han hadde komt seg opp på verandaen.

…og inn verandadøra kom nissen, med sekken på ryggen og grov I stemma…Det var to skeptiske gutter som møtte nissen, en ville IKKE se på nissen, og han andre var bare skeptisk.

“Nei mamma, ej vil ikkje sjå på dinna nissen der…””…ej berre gjømme mej bak hendene…”Emil visste ikke helt hva han skulle gjøre, og såg stadig bort på broren. Nissen begynte å lete frem pakkene han hadde I sekken, og Emil fulgte med…Selv om pakken var I mammas hender, ville ikke Marius åpne den, før nissen hadde gått igjen.
Jeg hadde ikke flere hender til slutt, så jeg fikk ikke tatt bilder da guttene åpnet opp pakkene. Siden Marius satt på fanget og krevde min oppmerksomhet.FoFortsatt skeptisk, men veldig glad for ballen som var I pakken. Den passet jo helt perfekt I hendene til lillemann jo! Da farmora og farfaren kom, ble Marius opptatt. Han skulle ha oppmerksomheten til farmoren hele tiden. Så da fikk vi foreldrene “hendene fri”.Man kan da ikke være helt blid, hele tiden, selv om man har finstasen på, kan man vel?

Emil lærte seg å krype på julaften. Tidligere har han krabbet som en krokodille, og komt seg frem I racerfart.

Etter middagen var det tid for flere pakker. Og de vart så glade for alt de fikk, og ville helst leke med alt, på en gang.

Vi har fått en skogarbeider I familien, og motorsagen har blitt brukt hver dag siden julaften. Får vi mye ved til neste vinter mon tro?

Storebror følger nøye med på lillebrors prøvetur på den nye traktoren sin. En traktor med mange melodier og lyder. Om som er en perfekt stol for storebror’s tvstunder.

Jeg håper alle har hatt en fin jul, og skapt minner som skal deles, og tradisjoner som skal videreføres. Si “jeg er glad I deg” en gang for mye, grip dagen og lev I nuet, det er nå vi lever! Ha en fortsatt fin romjul!