I mai pakket jeg kofferten og satte fart mot Paris. Jeg skulle til Paris for å jobbe med Alfabetika, jeg skulle til Paris for å finne inspirasjon, jeg skulle til Paris for å få et avbrekk, jeg skulle til Paris fordi der snakker de fransk og ikke norsk, jeg skulle til Paris for det er motemekka, jeg skulle til Paris fordi de har verdens vakreste (i alle fall for meg) kirke – Sacre Cour, jeg skulle til Paris for jeg hadde et enorm behov for å komme bort noen dager.
håndlaget
Grafisk design … og ord … og branding … og sånt …
I min tidligere jobb jobbet jeg mye med grafisk utforming og branding. Og nå sitter jeg her med min egen lille bedrift og utarbeider et grafisk bilde på det hele … det skal sies at hadde ikke denne betalingsløsningen i nettbutikken tatt så lang tid å få i stand, hadde neppe dette arbeidet blitt gjort like samvittighetsfullt. Det kommer som regel noe godt ut av det meste, og “lanseringsforsinkelsen” har faktisk gjort at jeg har fått tenkt godt gjennom en del ting rundt det her med profilering og hvordan jeg ønsker at alle andre skal oppfatte meg.
Hva er det jeg egentlig ønsker?
Strikke
Designe
At andre skal strikke
Skape glede
Formidle den gleden jeg får av å være kreativ
Få “alle” til å forstå at “alle” kan strikke
Strikke med store pinner
Strikke med naturlige materialer
Strikke praktisk
Strikke stilig
At du skal føle deg stilig
Forby fleece i hagegruppene ute i norske sommerkvelder … og så videre også videre 🙂
I bunn og grunn ønsker at folk skal tenke på meg og Varm design som:
GLEDE – VARME – DESIGN – NATURLIG – STIL og ALLE KAN
Gründermodus
Det er en stund siden sist jeg skrev på bloggen. De som følger meg på Facebook og Instagram har skjønt at det er fordi all tiden går med til å få ferdig nettbutikken som snart åpner. Det vil si, butikken er klar, men betalingssystemet lar vente på seg … og jeg blir mer og mer utålmodig! Sånn bra utålmodig altså – gleder meg så “innmari” til å lansere på ordentlig. SÅ nå om dagen går tiden med til å lage nye planer, nye modeller, justering av design og branding … ja også må jeg lære meg masse sånne økonomiting …
Som dere ser så har jeg blant annet laget nytt forsidebilde både her og på Facebook, så ting tar form. Som en vis person en gang sa, ingenting blir noen gang FERDIG, så her er det bare å stå på!
En ting til, om du ikke allerede har gjort det, så kan du registrere e-posteadressen din boksen som heter “Følge på e-post”, da får du en e-post hver gang jeg publisere ting her på bloggen.
Inntil videre, ha en varm dag i solen … vi ses snart i butikken – hilsen en svært fornøyd Anne Merete 😀
Strikkerier satt i system
Meningen er vel at det skal oppdateres både titt og ofte på en slik blogg. Jeg har konkludert meed at mine oppdateringer kommer ikke titt og ofte, men mer i rykk og napp 🙂Snart skriver vi 2014
Jeg må bare si det, jemini hvor fort tiden går! Akkurat nå føler jeg meg som en “gammel tante”, i og for seg ikke helt uten grunn, er definitivt tante og av enkelte i generasjonen under definert som gammel. Saken er bare den at jeg føler meg ikke gammel til vanlig, bortsett fra de små “gammel tante”-anfallene som kommer som en stormvind over meg når jeg kaster ut påstander som at tiden flyr så alt for fort 🙂
Lange tråder som blir til ting
Sitter ved PCen og ser ut på en solrikdag og masse vind. Egentlig burde jeg gjøre noe helt annet akkurat nå, men det helt andre kan vente en halvtime til. Det blir ikke borte, sjeldent ting bare blir borte i grunn, vel bortsett fra garn. Her i huset har sånne lange tråder en tendens til bli til ting. Strengt talt blir jo ikke garnet borte, men det blir i alle fall til noe nytt og delvis ugjenkjennelig dens opprinnelige form.
Hva hadde vel livet vært uten garn og pinner? De av oss som har strikkingpåhjernen hadde sikkert funnet noe annet som hadde samme terapeutiske virkningen, men jeg kan for øyelikket ikke helt se hva det skulle vært. Denne høsten har strikkepinnene fått trimmet mye. Jeg skryter av at jeg strikker på intuisjon og at jeg “ikke tenker” når jeg strikker. Jeg bruker bambuspinner, og kan nå avkrefte den teorien om at jeg ikke tenker når jeg strikker, mine bambuspinner er nemlig fulle av bitemerker – og de er ikke der fordi jeg utpreget sulten, men fordi jeg har en tendens til å bite på pinnene når jeg tenker. Med andre ord, denne høsten har det vært tenkt mye! Og kanskje er det noe i det de sier om at strikking er matematikk … om enn kanskje ikke opphøyd i 7 potens.
Ha en fortsatt fin dag 🙂
Voksen, barn, baby
For en liten stund siden kom det en forespørsel fra en av mine Instagram-følgere om babyteppe. Hun hadde sett bilder av det hvite teppesjalet og lurte på om dette også ble levert i babyteppestørrelse. Som sant er så måtte jeg informere om at de ikke gjør det, men at det helt sikkert kunne ordnes. Jeg og min utålmodighet måtte da selvfølgelig legge alt annet til side og gi det et forsøk. Resultatet ble et supermykt babyteppe til vogna i størrelse ca 70 x 85 cm. Det er strikket i alpakka, merinoull og ull. Foreløpig har jeg laget ett i hvitt, men ser for meg teppet i både lyserosa og lyseblått 🙂
Med dette så strikker jeg både til huset, mor, barn og de aller minste – nå mangler bare de firbente og far. Spørs om ikke disse må vente – lenge … 🙂
Strikkingpåhjernen
Jeg har strikkedilla! Jeg har en konto på Instagram hvor jeg deler strikkerier, ideer og ikke minst får inspirasjon og tilbakemeldinger. Jeg tagger ofte bildene mine med #strikkingpåhjernen. Det er mange av oss i samme situasjon, og vi omtaler ofte oss selv med et glimt i øyet som både gale og det som verre er. Jeg har virkelig strikkingpåhjernen, men også i hjerjnen. Det er så mange tanker og ideer om ting som kan lages, blir laget, blir justert og lages på nytt. 





