Vallset - Nord-Odal 0-4

Etter at jeg for noen dager siden ble varslet om at det ville bli muligheter for en dobbel på sjeldent brukte baner på Hedmarken denne lørdagen ble alle andre planer kastet på båten. Dessverre kom det så beskjed om at den første av kampene, som skulle spilles på Ilseng. ville bli avlyst. Jeg satte likevel kursen nordover, og kom via en pitstop på en gårdsbutikk fram til Åsbygda hvor det var klart for sjettedivisjonskamp mellom Vallset og Nord-Odal.

Hva som skjedde på Råsunda, hvor Vallset vanligvis spiller (og jeg så dem for noen år siden) vet jeg ikke, men her var det iallfall over tjue år siden forrige seniorkamp i NFFs systemer hadde blitt spilt. Dette var nok en medvirkende årsak til at litt etter at dommeren hadde blåst i gang oppgjøret hadde det kommet godt over femti tilskuere, hvorav en ikke ubetydelig andel hadde tatt turen nordover fra Nord-Odal. Antallet hadde nok vært enda høyere hadde det ikke vært et høyst ufyselig vær, men heldigvis hadde Yr varslet at regnet skulle gi seg litt etter kampstart.

Som sagt kom flere i publikum etter kampstart, og det kan de angre på, for det tok ikke mer enn ca 3 minutter før vi fikk 0-1 på et frispark som ble slått rett i mål!

De mørkeblå fra Sand fortsatte å dominere med vinden i ryggen, men vertskapet klarte lenge å unngå flere baklengsmål. Værvarselet viste seg å holde stikk, så etter hvert ga regnet seg, men like før halvspilt omgang klarte ikke Vallset å stå imot mer. Nok en gang gikk ballen i mål, og det sto 0-2.

Et kvarter senere kom også 0-3, og nå ble det feiret med blå røyk fra noen av de tilreisende.

Før pause fikk så Nord-Odal ballen i mål to ganger til. Den første ble annullert for offside, men scoringen på overtid kunne ingen ta fra dem, og dermed sto det 0-4 da dommeren ga lagene en pust i bakken. Hjemmelaget samlet seg foran innbytterbenken, mens gjestene tok den lange veien bort til et hus i nabolaget hvor det tydeligvis var garderobe.

Etter pause skjedde det lenge svært lite. Nord-Odal fortsatte i stor grad å dominere spillet, men med motvind nå i andre omgang produserte de langt færre målsjanser enn de hadde gjort i første halvdel av kampen. Vallset slet på sin side med å utnytte medvinden like godt som motstanderne hadde gjort, og var det ikke tøft nok for dem fra før, så ble det ikke noe enklere da en av dem med litt over fem minutter igjen av kampen klipte ned en odøling på en måte som gjorde at han pådro seg rødt kort.

Da dommeren avsluttet kampen etter noen minutters overtid sto det fortsatt 0-4, og glade kunne Nord-Odals spillere feire sammen med supporterne, igjen med litt røykutslipp som var fryktelig lite effektfullt i den sterke vinden.

Jeg hoppet i bilen og satte kursen sørover mot en revisit på en bane jeg hadde besøkt før, mens hjemmelagets spillere fortsatt må vente på sesongens første poeng.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Jømna/Heradsbygd - Sander 1-6

Etter jobb satte jeg igjen kursen ut av Oslo, men denne gang gikk ferden nordover. Etter et par stopp på veien kom jeg til Elverum kommune, og i kommunesenteret svingte jeg sørover og fortsatte ei drøy mil. Jeg svingte så av ved en grønn gressmatte, hvor det var klart for femtedivisjonsoppgjør mellom Jømna/Heradsbygd og Sander.

Jeg var ute i god tid, så jeg rakk å ta meg en runde rundt banen under svært dramatiske skyer før kampstart, og jeg slo også av noen ord med de som drev og gjorde klar kiosk og grill til publikumsinnrykket skulle komme. Man var litt spente på hvor mange tilskuere som ville dukke opp med en litt usikker værmelding, men alt en halvtime før kampen var i gang hadde de første vært frampå og spurt etter hamburgere, så omsetningen burde være sikret, og snart lå det en liflig duft over området mellom klubbhuset og banen mens klubblåta «Bygdas stolthet» runget fra en enslig høytaler.

Ut fra tabellsituasjonen var det ingen tvil om at det var gjestene fra Sør-Odal som var favoritter her i kveld, og det tok da også under fem minutter før de høyst fortjent tok ledelsen 0-1.

De grønne fortsatte å dominere ute på gressmatta, men litt ut av det blå vartet plutselig hjemmelaget etter 13 minutters spill opp med et strålende skudd som snek seg inn i mål, og dermed var det utlignet til 1-1.

Likevel, med et så dominerende bortelag som det vi så her var det nok bare et spørsmål om tid før rødtrøyene igjen hadde havnet under, og joda, i det 20. minutt satt 1-2 i nettet bak en ellers svært god J/H-keeper.

Mot slutten av omgangen kom det 8 regndråper, noe som skremte flere av de på det meste rundt sytti tilskuerne hjem, men etter at jeg gikk og hentet regnjakken sluttet det omtrent helt å regne. Det sluttet også å komme mål, så da dommeren med 20 sekunder igjen til det var spilt 45 minutter (Han innrømte senere at han hadde sett feil på klokka) blåste av første omgang sto det ennå 1-2.

Jeg sørget for å skaffe meg en hamburger, som smakte omtrent akkurat som forventet. Skulle jeg tipset om et forbedringspotensiale ville jeg anbefalt å ha noen rå løkringer som en tilbehørsmulighet i tillegg til dressing, salat, ketsjup og sennep.

Etter pause fortsatte gjestene å framstå klart best, og igjen var det hjemmelagets målvakt som var den klart viktigste brikken i å sørge for at de ikke var helt overkjørt allerede. Én mann kan uansett sjelden sørge for å redde et lag alene, og det var høyst fortjent da Sander med 57:15 på min klokke satte inn 1-3.

I det 63. minutt fikk så de besøkende straffespark, og dette ble effektivt konvertert til mål og 1-4.

Etter dette tok det knapt to minutter før vi fikk en 1-5-scoring, og med stadig dårligere lysforhold på den flomlysfrie banen var det nesten sensasjonelt at ledelsen ikke ble større. Mot slutten av kampen kom så det forventede regnet for fullt, så da et hjørnespark ble til mål og 1-6 i det 89. minutt var det svært så glissent langs banekanten.

Inn i overtiden kom det så en sjansebonanza av de sjeldne foran Jømna/Heradsbygds mål. At det ikke ble scoret igjen er helt utrolig, men da dommeren til slutt blåste av kampen sto det fortsatt 1-6, og glade Sander-spillere kunne etter å ha takket motstanderne for kampen takke sine medbragte supportere for støtten.

Selv hastet jeg mot bilen, og satte kursen sørover igjen på regnvåte østlandsveier.

Flere bilder fra kampen (før det ble for mørkt til å fotografere) kan du se på Google photos.

Hauerseter - Brumunddal 3-7

Etter å ha talt litt på knappene landet jeg etterhvert på at jeg måtte ta turen til Lerkendal også i år, og da ble en liten rundtur for hele helga plottet inn. Første stopp var egentlig tenkt å være Hamar, men så dukket det plutselig opp en mer gunstig mulighet, så etter å ha plukket opp diverse supporterutstyr hjemme hos Martin satte jeg kursen mot Nordkisa, hvor det skulle spilles treningskamp mellom de to fjerdedivisjonslagene Hauerseter og Brumunddal.

Etter å ha parkert traff jeg umiddelbart André som også hadde tatt turen, og sammen gikk vi inn på stadion, og vippset noen kroner i inngangsbillett. På taket av den lille tribuna hadde Steinar rigget seg til for å filme kampen, og jeg fikk vist ham og André hvem hverandre var da jeg hadde ordnet at sistnevnte skulle skysse Steinar til et bussvennlig sted etterpå. Etterhvert entret spillere og dommere gressmatta, myntkast ble tatt, og så var det klart for avspark i en lavere og lavere kveldssol på tvers av banen.

Gjestene startet ganske friskt, men etter noen få minutter tok de rødkledte fra Romerike mer og mer over spillet. Tross at det bare var en treningskamp (For øvrig fortjener begge lag skryt for å se ut av egen krets når treningskamper skal avtales) var temperaturen på banen høy, og etter tjue minutters tid måtte dommeren kalle til seg begge lags kapteiner for en liten alvorsprat.

Det virka umiddelbart som om ting roa seg litt ned etter dette, og spillerne fokuserte mer på det de var der for: å spille fotball. I det 29. minutt fikk vi så kveldens første scoring, da Hauerseter kontant headet inn et hjørnespark til 1-0.

Vi fikk etter dette en liten ketchupeffekt, der det bare tre-fire minutter senere ble idømt straffe (synderen påsto hendelsen skjedde utafor streken, men jeg tror dommeren hadde rett her), og da denne gikk inn sto det 2-0.

To minutter etter dette igjen kom så 3-0, og nå virket «Dala» helt ferdige. Hauerseter klarte likevel ikke å utnytte overtaket til å score flere ganger før hvilen, så det var dermed fortsatt en tremålsledelse da dommeren sendte lagene i garderoben.

André tok en utflukt for å inspisere kiosken, men kom tilbake med uforrettet sak da de ikke hadde annet enn sjokolade og denslags. Han hadde derimot fått høre at _etter_ kampen ville det bli pølser, noe jeg antok først og fremst var tilsiktet spillerne.

Da andre omgang kom i gang hadde kampbildet forandret seg totalt. Om lagene hadde gjort mange pauser vet jeg ikke, men det tok iallfall bare såvidt over to minutter før et hjørnespark ble satt i mål på ikke spesielt elegant vis. Mål er uansett mål, og det sto dermed 3-1.

I det 50. minutt kom så 3-2, og jaggu utlignet ikke gjengen fra Ringsakers kommunesenter ti minutter senere. 3-3, og fortsatt en halvtime igjen av kampen! Drøye fem minutter senere var det så de hvitkleddes tur å få straffespark, og dermed var snuoperasjonen komplett med 3-4 på lystavla.

Snuoperasjonen var kanskje komplett, men oppføringene i målprotokollen var ikke det, for i det 70. minutt kom så 3-5.

3-6 kom drøye ti minutter senere, og i det min stoppeklokke viste 84:45 kom så også 3-7, så den kollapsen Hauerseter hadde vært gjennom etter pause måtte nå kunne sies å være total!

Etter dette var det mest nevneverdige som skjedde at dommeren skled og falt, samt at helt på slutten ble det litt ampert og antydninger til knuffing. Flere mål ble det derimot ikke, så da kampen ble blåst av sto det fortsatt 3-7, og begge lag hadde nok litt å tygge på fram mot neste seriekamp.

Før den tid hadde de noe hyggeligere å tygge på. Både pølser og hamburgere lå på grillen, men jeg hastet mot bilen for å komme meg til nattens overnattingssted i Trysil før det ble altfor sent.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

HamKam - Tromsø 0-0

I det jeg skulle til å dra hjemmefra for å dra på ferie tikket det plutselig inn en melding i en gruppechat. Mattis hadde missa toget han skulle ta til Hamar! Etter å ha flirt meg ferdig tilbød jeg ham skyss, så snart var jeg på Lindeberg og plukka ham opp, og etter en drøy time sto jeg parkert bak politistasjonen på Hamar, klar for å se eliteseriekampen mellom HamKam og Tromsø!

Da jeg kom inn oppdaget jeg kjapt at her kom det til å bli trøbbel. I (den elendige) billettkjøpportalen til hjemmelaget var det opplyst at bortesupportere kunne kjøpe billett på felt G eller på felt H, men det første jeg så da jeg rundet hjørnet til tribuna var at det var satt opp gjerde nettopp mellom disse to feltene. Det var altså kun mulig for oss å plassere oss på felt H, noe jeg mistenkte at ikke kom til å være i nærheten av nok plass. Inn mot kampstart ble det raskt klart at frykten min var berettiget, det var ikke snakk om at alle kunne være på dette ene feltet. Etter hvert innså også HamKams sikkerhetsansvarlige at de hadde bæsja på leggen, og åpnet for at tilskuere i nøytral bekledning kunne få flytte seg over til felt G.

Jeg var ikke veldig imponert over denne løsninga, men det var definitivt bedre enn om halvparten av de fremmøtte skulle stått bak tribuna, så det var vel bare å akseptere at sånn ble det, og håpe at de grønnhvite kanskje lærer av sine feil til en annen anledning. Kampen kom i gang, og etter halvanna minutt pælma Briskeby-banden tennisballer utover banen så det ble et stopp i spillet, og så kunne spillet fortsette.

Anført av Arne som capo for anledningen runget sang etter sang utover Hedmarken, men responsen ute på kunstgresset lot vente på seg.

Etter halvspilt omgang fikk Lasse Nordås satt ballen i mål, men AD hevet flagget for offside, og bildene på VAR-rommet klarte ikke å bevise at han tok feil, så målet ble annullert.

Det sto dermed fortsatt 0-0 da lagene gikk til pause, og jeg så mine medsupportere kjapt lage en solid kø opp mot den lille kioskbua på bortefeltet.

I andre omgang fikk vi se mye av det samme vi hadde sett før pause, fram til vi med drøyt tjue minutter igjen av ordinær tid fikk nok en kontroversiell situasjon. Etter at Lasse Nordås (nå også) ble revet overende slo dommeren ut med armene, men etter et innspill på øret fra Holbergs plass gikk han bort til skjermen på sidelinja. Etter å ha gransket bildene litt tok han seg til baklomma, og til stor jubel fra bortefeltet kom det røde kortet opp.

Resten av oppgjøret ble deretter en blåkopi av kampen i Fredrikstad for halvannen måned siden. «Gutan» stanget og stanget mot veggen hos den reduserte motstanden, men ikke snakk om at det ble noen scoring. Da dommeren etter over seks overtidsminutter blåste av sto det fortsatt 0-0, og alle var mer misfornøyde enn fornøyde.

Jeg takket mine medsupportere for kampen, og returnerte til bilen, hvor jeg igjen fant Mattis, som lurte på om han kunne haike videre til Lillehammer. Jeg tok ham med, og vi var skjønt enige om at denne kvelden langtfra ville gå inn i fotballhistorien som spesielt minneverdig. Etter å ha dumpet ham ved enden av Mjøsa fortsatte jeg så nordover til Oppdal, hvor jeg skulle overnatte hos min navnebror fra avisa Nidaros før ferden hjemover fortsatte mandag morgen.

Nybygda - Rena 6-3

Nok en kveld hadde jeg bestemt meg for en tur til Innlandet. Jeg forserte en fæl trafikk ut av Oslo, kjøpte en hamburger på Nebbenes, plukket opp Espen på Hamar, og kom så fram til en flott gressbane ved en liten vei oppi åsen bak Brumunddal. Her var det klart for sjettedivisjonskamp mellom Nybygda og Rena.

Jeg hadde jo tidligere både sett og planlagt å se Nybygda spille hjemmekamp, men den gangen jeg så dem var det på lånt bane nede i Brumunddal, mens forrige gang jeg planla tur til «Tundraen» ble kampen avlyst like før. Apropos kallenavnet til Nybygda stadion, i det varme sommerværet vi hadde i dag var det svært lite som minnet om tundra på Hedmarken!

Etter at jeg hadde hilst på både noen lokale og noen mindre lokale fremmøtte kom kampen i gang, og innledningsvis bølget spillet fram og tilbake. Heldigvis ble det varme været ledsaget av en deilig svalende vind, og etter at jeg beveget meg over til skyggeland på vestsida av banen ble det virkelig behagelig å se på kampen.

Vi hadde såvidt passert 20 spilte minutter da hjemmelaget fikk kveldens første scoring, og like etterpå ga dommeren spillerne en etterlengtet drikkepause. Med litt bedring i væskebalansen fortsatte kampen mye i samme spor som før, og begge lag kom til noen mer eller mindre kurante sjanser.

Vi måtte likevel vente helt til det var spilt 38 minutter før det igjen ble scoring, og da kom den som resultat av at Nybygdas keeper slapp en ball han så ut til å ha full kontroll på tvers gjennom fingrene sine. 1-1, og stor frustrasjon hos den uheldige målvakten.

Litt før pause dukket den lokale twitterlegenden Gro opp og jeg fikk hilst på og snakket litt med henne, før vi skilte lag så hun kunne dra hjem og pleie sine syke luftveier mens jeg tok en tur i stadionkiosken. Der ble det kjøpt en svært god vaffel, hvor det eneste jeg kunne trekke for var at den etter min smak burde vært stekt litt mørkere.

Etter pause tok det bare halvanna minutt før vi igjen fikk et mål, og nok en gang var det hjemmelaget som tok ledelsen. Med 2-1 i boka fikk Nybygdas rutinerte mannskap nye krefter, og etter først å nesten ha misbrukt en kjempesjanse alene med keeper ble også 3-1 satt inn på returen etter 53 minutter.

Rena fikk nok nytt håp da en av hjemmelagets menn fikk rødt kort litt før timen var spilt, men da var det nok desto tyngre å se 4-1 gå inn med 61:30 på klokka etter et hjørnespark som kom som resultat av en kremredning fra gjestenes målvakt.

De blåkledde fra Østerdalen hadde fortsatt ikke gitt opp, og like før omgangen var halvspilt reduserte de til 4-2. Etter en ny liten drikkepause fikk de så igjen ballen i mål, men denne gangen strakte dommeren hånda i været og markerte for offside.

Hadde bortelaget nå ligget bare ett mål bak kunne nok alt ha skjedd, men i stedet fikk vi i det 70. minutt se Nybygda igjen øke ledelsen, og med 5-2 mistenkte jeg at oppgjøret var avgjort. Denne gangen tok det riktignok bare ett minutt før Rena igjen hadde redusert og det sto 5-3, så jeg begynte å lure på om det likevel skulle lykkes for blåtrøyene.

Foran omlag femti tilskuere satte så Nybygda spikeren i kista (Speakeren holdt seg derimot i kioskbua, hvor han innledet alle sine meldinger på høytaleranlegget med et «Hallo.») med et langt frispark som ble kungfusparket i mål til 6-3.

Helt på tampen trodde jeg også at 7-3 ble satt inn på et hjørnespark, men jeg ser på fotball.no at målet må ha blitt annullert, det er iallfall ikke registrert der, og sluttresultatet er oppgitt til å være 6-3. Etter litt grundig videoanalyse tipper jeg det ble blåst frispark for angrep på keeper.

Kampen endte altså med en solid hjemmeseier, og da dommeren blåste av måtte frustrerte renainger (For et grusom demonym!) innse at det ikke ble noen poeng med på veien hjem i kveld. Selv deponerte jeg passasjeren min tilbake på Hamar, før jeg igjen tok fatt på veien sørover til hovedstaden for en god natts søvn.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

DK Leiret - Trysil 1-2

Ny sommerkveld, ny fotballtur. Jeg hadde merket meg at denne tirsdagskvelden var det satt opp kamp på den lite brukte Schjeibanen på Elverum, så etter å ha forsikret meg om at kampen faktisk ville bli spilt der tok jeg med meg Christian, Stian og Mattis på roadtrip, og etter halvannen times kjøretur var vi på plass rett bak Elverum stadion, og fikk se lagene gjøre seg klare til femtedivisjonskamp mellom DK Leiret og Trysil FK.

Da vi inntok stadion møtte jeg flere kjentfolk, og det strømmet etterhvert også på med flere groundhoppere, de fleste mer eller mindre lokale hedmarkinger (Man kan virkelig ikke gå rundt og kalle folk innlendinger bare fordi fylkene er slått sammen!). Det var også en solid kontingent tryslinger med André i spissen som hadde tatt turen for å heie på sine rødkledde helter, så alt lå til rette for en fin kampopplevelse ved Glommas østbredd.

Innledningsvis så hjemmelaget svært sterke ut, og de svartkledde så ut som alt annet enn dumpekandidater (som er det DK i klubbnavnet står for). Det tok da også bare tre minutter før ballen satt i mål bak Trysils målvakt og målscoreren kunne feire 1-0 med å løpe og hente ballen for å feire med den som en falsk gravidmage under trøya.

DK Leiret fortsatte å ha styringen på kampen, men flere mål lot vente på seg. Enten ble avslutningene for dårlige, eller så vartet Trysil-keeperen opp med kremredninger. I motsatt ende av banen skjedde det ikke allverden, selv om et frispark for de røde satte målvakten på prøve.

Apropos frispark, i det 34. minutt fikk bortelaget igjen prøve seg med motstanderne på behørig avstand, og denne gangen funket det for dem. Ballen føk i mål til 1-1 og stor jubel fra de tilreisende.

Som om ikke utligningen var ille nok for hjemmelaget, så kom tre minutter før pause også 1-2. Kampen var snudd, og alt lå til rette for en vidåpen andreomgang.

Etter en liten pust i bakken startet kampen igjen, og mens hjemmelaget hadde vært ganske overlegne før hvilen hadde ting nå jevnet seg mer ut. Dette medførte at den første drøye halvtimen av andre omgang ble ganske så kjedelig, men så tok det litt fyr ute på banen inn mot slutten. Fra det 78. minutt og til kampen ble blåst av ble det delt ut totalt åtte gule kort, og begge lag opplevde at en av deres menn fikk sitt andre gule og måtte tusle ut mot sidelinja.

Noen flere mål ble det derimot ikke, så da dommeren avsluttet kampen sto det fortsatt 1-2, og de tilreisende kunne juble for tre poeng som ga dem et solid heng på serieleder Løten inn mot fotballferien. Mine passasjerer og jeg hoppet i bilen og fikk høre tidenes kjedeligste EM-gruppespillavslutningsrunde på radioen mens vi via en rekke omkjøringer kom oss tilbake til hovedstaden.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Skeid - HamKam 2-5

Etter å ha hentet bilen fra EU-kontroll (Eneste nevneverdige feil var at skiltplata var ødelagt, så jeg var i ferd med å miste skiltet foran) fant jeg ut at jeg skulle avspasere et par timer når jeg først var på farten, så jeg dro til LSK-hallen for å se treningskamp mellom Skeid og HamKam.

Etter å ha parkert hastet jeg det korte stykket bort til hallen, og møtte på veien haugevis av LSK-spillere, hvorav sjokkerende mange hilste på meg. Vel inne i hallen møtte jeg Lars, Tom og Ray, og tok sammen med dem plass ganske nær midten av banen. Herfra fikk vi se ryggen på dommerne mens de tok myntkast, og så ble det foretatt avspark.

Det ble ganske raskt tydelig at det ene laget skal spille nok en sesong i Eliteserien i 2024, mens det andre forbereder seg på å være tilbake på nivå tre etter to år på det nest øverste nivået. HamKam virket absolutt kvassest, men likevel ble ikke Skeid på noen måte overkjørt, selv om det var osloenserne som først måtte gi tapt og notere et baklengsmål i protokollen da de hvitgrønne satte inn 0-1 på et hjørnespark etter syv minutters spill.

Skeid kom fortsatt til noen halvsjanser, men virkelig farlig ble det aldri, og etter en drøy halvtime oppdaget jeg plutselig mens jeg sto og snakket med Futbology-Lars Erik at «Kamma» hadde fått straffespark, og jeg rakk bare såvidt å filme at det ble 0-2 med 32:30 på klokka.

0-3 kom bare halvanna minutt senere, og nå tok nok eliteseriespillerne foten litt av gasspedalen. Jeg slo av en liten prat med Robert som også hadde inntatt hallen for å se på Skeid, og så at begge lag planla å gjøre haugevis av bytter i pausen, for det var ekstremt mange som hadde begynt å varme opp nå. 0-3 sto seg til pause, og som ventet var det helt nye mannskap på banen da andre omgang ble sparket i gang. Jeg slo meg igjen ned sammen med banehoppings-mannskapet, som mens jeg sirklet rundt banen også var blitt supplert med Terje, som prøver å klare å se 300 kamper i år!

Etter pause var det fortsatt hamarsingene som hadde et lite overtak, men knapt ti minutter inn i omgangen raknet det litt i forsvaret deres. Skeid kom seg til et par hjørnespark, og da det andre ble tatt kort overrumplet man både den ene og den andre, og et litt merkelig skudd passerte alle og endte til slutt i mål til 1-3.

HamKam hadde likevel ikke tenkt å gjøre kampen for spennende for de omlag sytti fremmøtte (hvorav 14 var innregistrert i Futbology-appen), og klarte i en situasjon hvor ballen først var i stolpen og like etter i tverra til slutt å presse fram at keeper slo den i stolpen og inn til 1-4.

Skeid hadde likevel fått ferten av blod, og kjempet i det 73. minutt inn 2-4, og prøvde heroisk å komme enda nærmere, men på overtid var det likevel laget fra Hamar som lo sist, da de satte inn 2-5 som også ble sluttresultatet i det som vel tross sju mål må kunne sies å ha vært en relativt lite minneverdig kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Nordbygda - Jømna/Heradsbygd 3-5

Etter en liten svipptur (uten fotball involvert) til Tyskland laget jeg meg currywurst til lunsj, før jeg satte kursen nordover på E6. Fredagsrushet var alt i gang, men jeg kom etterhvert fram til Hedmarken, hvor jeg først besøkte et par gårdsbutikker, før jeg fant meg en medisterkakemiddag og så inntok stadionet hvor det var klart for sjettedivisjonskamp mellom Nordbygda og Jømna/Heradsbygd.

Etter at vi som var kommet tidlig hadde fått hørt en schlagerspekket oppvarmingsspilleliste (med klubbsangen som klart høydepunkt) inntok lagene den flotte gressmatta, og omgitt av mygg ble myntkastet tatt før kampen startet. Det tok deretter ikke mer enn halvanna minutt før ballen lå i nettet bak gjestenes målvakt.

Et rystet bortelag ble enda mer satt ut da vi vel to minutter senere igjen fikk se ballen gå i mål, så det sto 0-2. Skulle de tilreisende bli totalt overkjørt? 

Noen videre overkjøring ble det ikke snakk om, og i det trettende minutt var det endelig Jømna/Heradsbygds tur til å få nettkjenning, da et frispark ble dyttet over streken.

Fire minutter senere kom så 2-2, før snuoperasjonen var fullbyrdet etter halvspilt omgang. 2-3, og 22 og et halvt minutt med fotball spilt. Vi noenogfemti som hadde tatt turen for å se kamp gned oss i øynene og lurte på hva det var vi hadde sett, mens hjemmelagets trener kommanderte alle sine innbyttere i oppvarming.

Resten av omgangen syntes jeg det var vertskapet som virket farligst, men flere mål ble det ikke i første halvdel av kampen. Da lagene tok pause sto det dermed fortsatt 2-3, og jeg gikk for å inspisere kiosken som dessverre ikke hadde vafler. Mens «bygda» hadde forsvunnet inn i en garderobe samlet J/H seg ute på banen for en pauseprat, og jeg overhørte at klubbens styreleder gjorde en tilskuer oppmerksom på at bredde-overgangsvinduet fortsatt var åpent så her fantes det muligheter.

Kampen kom i gang igjen etter en kjapp hvil, og etter tre minutters spill ble et hjørnespark slått inn mot Nordbygdas mål. Etter mye om og men og fram og tilbake ble ballen skutt i mål nesten ett minutt senere, og det sto 2-4.

Ti minutter senere kom så 2-5 på et frispark, og nå mistenkte jeg at kampen var kjørt for hjemmelaget.

Et nytt håp ble tent for de for anledningen hvitkledde da en kanonkule ble fyrt av og gikk rett i mål i det 70. minutt. Med 3-5 tjue minutter før slutt var absolutt ingenting avgjort her. Jeg kom i prat med noen spillere fra Sørskogbygda (hvor jeg var i fjor), og fant ut at de var veldig klare for at serielederne fra sørenden av Elverum kommune skulle avgi poeng, ettersom de selv også var involvert i toppstriden.

I det vi passerte et kvarter igjen av kampen kom så en av de virkelig store kontroversene i kampen. Det hadde flere ganger vært kritikk av dommerens avgjørelser, men det virkelig toppet seg da en Nordbygda-spiller ble felt foran motstandernes mål. At det ikke ble dømt straffe her virket helt utrolig, men dommeren sto på sitt.

Som i første omgang var det hjemmelaget som virket farligst i siste del av omgangen, men en svært god J/H-keeper sørget for at de ikke kom nærmere poeng, og da dommeren etter noen minutters overtid blåste av sto det fortsatt 3-5. Gjestene delte etter å ha takket de lokale for kampen ut pokal til sin beste spiller, og høyst fortjent gikk den til nevnte målvakt.

Jeg hoppet i bilen igjen, og satte kursen tilbake mot hovedstaden, som jeg etter en høyst begivenhetsløs kjøretur kunne innta.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.