KONJUNKSJONAR Konjunksjonane fungerersom "lim" i språket; dei bind saman ulike ord, ledd, setningar og uttrykk. Det er vanleg å skilje mellom sideordnande og underordnande konjunksjonar.
4.
SIDEORDNANDE KONJUNKSJONAR Dessebind saman ord, setningsledd eller setningar av same slaget dvs. at dei kan binde saman to eller fleire substantiv, eller verb eller adjektiv osb. Dei kan også binde saman subjekt, objekt, og andre setningsledd, t.d. Per og Kari går i lag. (Her bind vi saman 2 subjekt ) Eller dei kan binde saman heile setningar. Du kan sjå på fjernsyn, eller du kan lese ei bok. Dei sideordnande konjunksjonane er: Og, eller, men, for, både - og, anten - eller, korkje - eller.
5.
UNDERORDNANDE KONJUNKSJONER. Desse bind alltid setningar i lag, dvs. dei knyt ei leddsetning i lag med heilsetninga. Vi har 8 ulike underordnande konjunksjonar: SKÅFFT VV S amanlikningsk. K onjunksjonen: At Å rsaksk. F øremålsk. F øljek. T idsk. V edgåingsk. V ilkårsk.
6.
Tids konjunksjonane: Fortel noko om tidspunkt for ei hending ol. Dei er: då, når, medan (mens) før, etter (at), så snart (som), etter kvart som, kvar gong. Då eller når? Det kan vere eit problem om ein skal nytte då eller når. Då eg hadde spist ferdig, ringte det på døra Når eg spise, vil eg ikkje bli uroa . Ein regel seier "Den gong - då " mens "Kvar gong - når ". Ei bør også sjå på kva tid av verbet vi nyttar. Då er oftast knytt til preteritum , medan når oftast er knytt til presens .