Universell utforming av nettsteder
Download as PPTX, PDF0 likes399 views
En kort gjennomgang av hva bedrifter bør tenke på for å møte kravene til universell utforming av nettsteder.
Universell utforming av nettsteder
- 1. Teknologiske trender: Universell utforming Vestfold IT-arena 20.05.2014 03.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN 1
- 2. 2 Agenda • Universell utforming (UU) • Ny lov og forskrift • Hvorfor UU? • Hvordan ser verden ut for…? • DIFIs retningslinjer for UU • Validering og brukertesting 2
- 3. Marius Rohde Johannessen, PhD • Førsteamanuensis Informasjonssystemer Høgskolen i Buskerud og Vestfold • Svennebrev mediegrafiker (2000) • Historie grunnfag, HiBo (2002) • BA Internet Studies, Australia (2005) • Msc Informasjonssystemer, UiA (2009) • PhD Informasjonssystemer, UiA (2013) • Forskningsfokus: • IKT i offentlig sektor, digital kommunikasjon
- 4. Hva er universell utforming? Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven : Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) menes teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar. 03.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN 4
- 5. Universell utforming Lovpålagt fra 1. juli 2014* Blinde er også kunder med penger UU helt fra innholdet produseres Tilgjengelighet er et felles ansvar *2021 for eksisterende løsninger 03.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN 5
- 6. Hva vil det koste? • «Som hovedregel kan man si at en løsning som støtter kravene ofte er 25-40% dyrere enn en løsning som ikke gjør det» Brains+Coffee, webkonsulenter • «Universell utforming alene fører slett ikke til kostnadsøkning hos Mediebrukere, ofte tvert i mot» Arild Nybø, Mediebruket • «Sannheten er at universell utforming er et konkurransefortrinn og gjør Internett til et bedre sted for alle.» Ida Aalen m.fl. (ap.no 14/4) 03.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN 6
- 7. Hvorfor universell utforming? • Norge har i dag ca • 700.000 med nedsatt hørsel • 1 million med nedsatt syn. • 500.000 har lese- og skrivevansker • Hvor mange av disse er kunder hos deg? • Mulighet for nye tjenester og inntekter? 03.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN 7
- 8. UU i den fysiske verden • Bygg • Litt større rom • Tilgjengelig for rullestol (mulighet å snu) • Biler • Bredere dører • Høyere sittestilling • Fordel for noen få, eller positivt for alle? Ill.: Arkitekturnytt 03.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN 8
- 9. Konsekvenser av å ikke bry seg • Varslet dagbøter (på sikt) • uthenging i mediene: Hva gjør det for omdømmet? • Osloby.no, 13. mai 2014: Ett år etter at de nye automatene skulle vært levert, står Ruter på bar bakke. Blindeforbundet er skuffet over at de universelt utformede automatene ikke kommer 03.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN 9
- 10. Hvordan ser verden ut for… DYSLEKTIKERE 03.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN 10
- 11. Hvordan ser verden ut for… Svaksynte 03.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN 11
- 12. Hvordan ser verden ut for… KOGNITIVE LIDELSER 03.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN 12
- 13. Symbolbruk 03.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN 13
- 14. Hvordan ser verden ut for… Fargeblinde fargesjekken Rød/grønn-fargeblind 03.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN 14
- 15. Hvordan høres verden ut for døve? • Skru av lyden på TV når det ikke er undertekst… • Hvor mye får vi med oss? • En stor utfordring etter hvert som vi konsumerer mer og mer multimedieinnhold • Løsning: Tilby tekstalternativer for video og lydinnhold • Undertekster • Transkripsjoner • Forklarende tekster 03.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN 15
- 16. Retningslinjer for UU i Norge DIFI har utarbeidet en veiviser for universell utforming Bygger på forskrift om universell utforming: Nettløsninger skal minst utformes i samsvar med standard Web Content Accessibility Guidelines 2.0 (WCAG 2.0…på nivå A og AA med unntak for suksesskriteriene 1.2.3, 1.2.4 og 1.2.5 Forskriften sier at vi må dekke 35 av 61 retningslinjer i WCAG som et minumum 03.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN 16
- 17. WCAG prinsipper • Mulig å oppfatte • Informasjon og UI må presenteres slik at den ikke krever en enkelt sans • Mulig å betjene • brukere skal kunne navigere, velge knapper, sette haker i avkryssingsfelt og så videre med det utstyret de benytter. Tastaturvennlige løsninger • Forståelig • Språkbruk, hjelpesider, forutsigbart design • Robust • Sidene validerer, følge webstandarder 03.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN 17
- 18. Ill: DIFI 03.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN 18
- 19. WCAG-vennlig struktur 03.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN 19
- 20. Sjekkliste for selvtesting • Validatorer/verktøy • HTML • CSS • WCAG • Kontrast • Skjermleser • Skjermleser u/skjerm • Manuelle tester • Språkvask • Tekststørrelse • Str. På elementer • Tastaturvalg Kilde: Tollefsen: web og universell utforming 03.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN 20
- 21. Brukertesting «Det finnes ikke standarder eller objektive svar som løser alle spørsmål knyttet til UU… en side med 50o lenker er tilgjengelig dersom alle kan velges med tastatur. Det er imidlertid lite brukervennlig å måtte trykke på tab-tasten 300 ganger for å komme til den lenken som skal velges» Morten Tollefsen, forfatter av «web og universell utforming» 03.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN 21
- 22. Brukertesting - hvem • UU-tester er ikke veldig forskjellig fra vanlige brukertester, men krever litt annen tilrettelegging og selvfølgelig tilgang til personer med funksjonsnedsettelser: • Synsrelaterte: Blinde, ulike øyesykdommer, svaksynte, fargeblinde • Hørselsrelaterte: Døve, tunghørte • Motoriske lidelser: Kan gjøre det vanskelig å bruke vanlige nettsider. MS, muskelsykdommer osv. • Kognitive og nevrologiske lidelser: Dysleksi, dyskalkuli, ADHD, hukommelsessvikt, slagrammede, demente… 03.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN 22
- 23. Brukertesting - hvordan KOMET-metoden (Tollefsen) • Definere testgruppe (funksjonshemming, alder, kompetanse) • Rekruttering – Bygg opp et kontaktnett, eller lei inn noen • Lag et sett med konkrete oppgaver testeren skal utføre • Send oppgavene til testerne • Testerne løser oppgaver og skriver ned erfaringer og hva de gjør • Skriftlige rapporter samles inn og sammenfattes 03.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN 23
- 24. Campus Drammen Papirbredden, Grønland 58 3045 Drammen Tlf.: 32 20 64 00 Faks: 32 20 64 10 Takk for oppmerksomheten! Spørsmål/kommentarer: [email protected] Campus Kongsberg Frogsvei 41 3611 Kongsberg Tlf.: 32 86 95 10 Faks: 32 86 95 16 Campus Ringerike Bredalsveien 14 3511 Hønefoss Tlf.: 32 11 71 00 Faks: 32 11 71 10 Campus Vestfold Raveien 215 3184 Borre Tlf: 33 03 10 00 Faks: 33 03 11 00 www.hbv.no 03.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – PROFESJONSHØGSKOLEN 24
Editor's Notes
- #3: 2
- #7: Eller som vi akademikere ofte sier: «It depends»… På en rekke faktorer. Hva slags innhold du har er vesentlig. Men uansett kostnad får du også langt flere lesere av nettstedet
- #9: Bygg: Positivt med litt mer plass. Unger kan leke, folk kan bevege seg, slipper å snuble over sofaen Bil: Ikke bare rullestolbrukere som liker å kunne sette seg inn i bilen i stedet for å kle den på seg…
- #12: Bilde 1: Luft mellom elementer. Rent design. God kontrast. Viktig for svaksynte. Og så klart at brukeren kan endre størrelse på skrift. Bilde 2: Tunnelsyn enda større utfordring. Noen har enda mindre synsfelt enn dette. Samle elementer som hører sammen. Korte tekstlinjer. Mest mulig ryddig layout.
- #13: (slagrammede, ADHD, demente Problemer med oppmerksomhet og konsentrasjon Sviktende hukommelse Tilrettelegging handler i stor grad om å bruke kjente symboler og (på web) å følge konvensjoner. Søk oppe til høyre, logo øverst til venstre, meny som er enkel å bruke og har fornuftige ordvalg
- #14: Bilde 1: Dette er kjent. Vi skjønner med en gang hva som er mann og dame fordi denne figuren er standard Bilde 2: En variant. Må tenke litt (eller kanskje jeg bare er en sær akademiker med kognisjonsproblemer?) Bilde 3: Her er det rom for tolkning… Ser stadig flere slike Poeng: Selv med alle sanser og funksjoner intakt så er vi avhengige av standardiserte symboler, ord og uttrykk. For personer med kognitive lidelser ville selv bilde 2 by på store utfordringer
- #15: Bilde 1: R/G er vanlig. Man mangler enten rød eller grønne pigmenter. Vær forsiktig med å bruke disse fargene sammen. Bilde 2: Unngå å kun bruke farge for å formidle informasjon. Typisk eksempel: Diagrammer som bruker blå-grønn skala for å vise forskjeller. Avisene synder særlig mot dette. Jeg klarer aldri å se om SP eller MDG ligger rundt 5% Bilde 3: gråtonetesten. Viktigste virkemiddel for svaksynte = HØY KONTRAST mellom farger (tekst/bakgrunn).
- #18: WCAG 2.0 er bygd opp av fire prinsipper, 12 retningslinjer og 61 sukesskriterier.
- #20: Godt sted å starte Innhold (HTML) og presentasjon (CSS) for seg HTML-kode som følger HTML5-std med semantiske tagger gjør siden mer tilgjengelig for skjermlesere og andre hjelpemidler CSS med flytende layout gjør at brukeren kan tilpasse tekststørrelse, forstørre siden mm. Responsivt design (mobil og nettbrett) og UU har altså mye felles
- #21: Det finnes mange gode verktøy hvor man relativt enkelt kan sjekke websidene sine for feil og problemer. Morten Tollefsen, forfatter av «web og universell utforming», har laget denne sjekklisten for selvtesting Manuelle tester: Språkvask: Enkelt å forstå. Tilreggelagt for syntetisk opplesning Tekststørrelse: Skal kunne øke str. I nettleser uten at siden ødelegges Elementer: Knapper, bilder og andre klikkbare elementer må være synlige og store nok Tastaturvalg: Se hva som har fokus, alle elementer skal kunne nås ved tastaturet, tastetrykk for å gå ut av elementer (flash)
- #22: Selv om man oppfyller kriteriene på papiret bør man etterstrebe å oppfylle dem IRL. Derfor er testing med faktiske brukere viktig. Teksten «bilde» i alt-tagger oppfyller kriteriet om å tilby tekstforklaring til bilder, men er ikke særlig brukervennlig…
- #24: Hvorfor ikke fysisk? Diskusjon, men iflg Tollefsen fordi mange funksjonshemmede synes det er vanskelig å «bli testet» av fremmede. Viktig (som i vanlig brukertesting) å få fram at det er systemet som testes, ikke brukerens kompetanse