Flaggspett er en mellomstor fugl og den vanligste av spettene i Norge. Flaggspettene hakker ut hull i trær, hvor de legger eggene sine.
Flaggspetten finnes i nesten alle land i Europa.
flaggspett
Flaggspetten kommer gjerne til fuglebrettet hvis det er meiseboller med talg der. Da henger den opp ned slik som meisene.
Beskrivelse
Begge foreldrene hakker ut hullet hvor hunnen legger egg. De hakker også ut hull til å sove i.
Flaggspettene har svarte og hvite fjær, og bak på undersiden har de en rød flekk. Hannene har i tillegg en rød flekk i nakken. Fjærene i stjerten (halen) er stive, slik at de gir støtte når fuglene klatrer i trærne.
Nebbet er spisst og kraftig. Det brukes til å hakke hull i trestammer. Nebbet vokser etter hvert som det slipes ned. Føttene er korte og kraftige, med klør, slik at den kan holde seg fast og klatre på trestammene.
Flaggspetten er rundt 25 centimeter lang og veier 70–90 gram.
Levevis
Flaggspetter setter fast nøtter og kongler i en trestamme slik at de kan hakke gjennom skallet og få tak i nøtter og frø inni.
Flaggspetten er for det meste en standfugl. Den kan noen ganger fly langt av gårde og komme tilbake til området ett til to år senere for å hekke.
Om sommeren spiser flaggspetten mest insekter og larver som den finner i trærne. Den har en tynn og lang tunge som gjør at den kan få tak i larver og insekter fra sprekker i trærne. Den kan også stjele egg fra småfugler som har reir i hule trær eller fuglekasser.
Om vinteren lever flaggspetten mest av frø fra konglene til gran og furu. Når gran og furu har mye frø, overlever flere flaggspetter.
Fuglene er ikke redde for mennesker, men holder seg på avstand og er forsiktige. De beveger seg nesten aldri nede på bakken.
Flaggspetten kvitrer ikke som andre fugler. Den trommer med nebbet mot tørre trær, stolper eller blikkplater. Lyden kan høres langt av sted. Når nebbet blir slitt på grunn av tromming og hakking, vokser det ut igjen.
Hønsehauk, spurvehauk og kattugle kan fange og spise flaggspetter.
Formering
Begge foreldrene mater ungene med insekter og larver.
Begge foreldrene hakker ut hull til reir, gjerne i en osp eller et annet løvtre. De hakker nytt reirhull hvert år, og de hakker også hull til seg selv hvor de sover.
I mai legger hunnen fire til åtte hvite egg. Begge foreldrene deler på å ruge på eggene. Eggene ruges i 10–12 dager. Dette er den korteste rugetiden hos fugler. Ungene er blinde når de klekkes. De må varmes av foreldrene de første dagene. Etter tre uker forlater ungene reiret, men foreldrene passer dem i et par uker etter det.
Hannen hekker ofte i det samme området hvert år. Noen ganger med den samme hunnen.
Nøkkelart
Hullene som flaggspetten lager i trærne er viktige for mange andre fugler som ikke hakker ut hull selv. Dette gjelder for eksempel meiser, stær, svarthvit fluesnapper og kattugle. Andre dyr kan bruke hullene til soving om vinteren. Derfor regnes flaggspetten for en nøkkelart i skogen.
