Forskjellige klokker, noen runde og noen er firkantet. Alle har visere, noen har sekundvisere i tillegg
Analoge klokker har visere som viser timer, minutter, og noen ganger sekunder. De fleste klokker har vanlige tall. Noen har romertall, som klokken øverst til høyre på bildet.
Illulstrasjon av analoge klokker
Av .

Klokke er noe som viser tid og som man måler tid med. Det finnes flere typer klokker. Analoge klokker har armer som viser tiden, disse kalles visere. Digitale klokker viser hva klokka er med tall. Noen digitale klokker har også visere.

Et annet ord for klokke er ur.

Analoge klokker

Illustrasjonen viser en vanlig, analog klokke med tall, minuttviser og timeviser. Ordene er de man pleier å bruke for å si hvor mye klokka er. På illustrasjonen er klokka ca. åtte minutter over ti.

Illustrasjon, analog klokke med visere
Lille norske leksikon.

En analog klokke består av en rund skive (urskive), visere og tall. Klokka er delt i 12 deler – én for hver time. Mellom hvert tall er det fem minutter. De fleste har tre visere:

  • Timeviseren er kort og ofte tykk. Den peker på den nærmeste timen og beveger seg sakte. Én runde tar 12 timer.
  • Minuttviseren er litt lengre. Den viser på hvor mange minutter som har gått siden forrige hele time og går én runde hver time.
  • Sekundviseren er tynnest. Den viser går én runde hvert minutt, og viser hvor mange sekunder som har gått siden siste hele minutt.

Vanligvis har den analoge klokka tallene fra 1 til 12. Disse brukes både om morgenen og ettermiddagen. For eksempel betyr 10 enten klokka ti om morgenen eller ti om kvelden.

Digitale klokker

En digital klokke viser tiden med tall. Noen digitale klokker viser tiden både med visere og tall. Denne klokka er fire minutter på halv tre.
Digitalklokke
Av .

Digitale klokker viser klokka med tall, for eksempel 18.30.

  • Tallet før punktum viser timen (her: 18).
  • Tallet etter punktum viser hvor mange minutter som har gått siden forrige hele time (her: 30). 18.30 blir lest som halv sju.

Digitale klokker bruker ofte 24-timerssystemet. Her er noen eksempler på hvordan man leser det:

Slik leser man timetallene:
01 ett om natten 13 ett om dagen
02 to om natten 14 to om dagen
03 tre om natten 15 tre om dagen
04 fire om natten 16 fire om dagen
05 fem om morgenen 17 fem om ettermiddagen
06 seks om morgenen 18 seks om ettermiddagen
07 sju om morgenen 19 sju om kvelden
08 åtte om morgenen 20 åtte om kvelden
09 ni om morgenen 21 ni om kvelden
10 ti om formiddagen 22 ti om kvelden
11 elleve om formiddagen 23 elleve om kvelden
12 tolv om dagen 24 tolv om kvelden (midnatt)

De fleste digitale klokker blir drevet av et lite batteri eller elektrisk strøm. Eksempler på digitale klokker er mobiltelefoner, datamaskiner og treningsklokker.

Historie

Ordet «klokke» kommer fra det latinske ordet clocca, som betyr bjelle. Tidligere ble slike klokker brukt for å varsle tiden, for eksempel kirketid, skoletid, spisetid og så videre. Etter hvert begynte folk å markere hver time med klokkeslag. Derfor ble det vanlig å bruke ordet for klokke når man snakket om å måle tid.

Før det fantes klokker, brukte folk for eksempel skygge for å måle tiden. Et solur er et ur som bruker lyset fra sola og skyggen fra en pinne for å vise hva klokka er. Etter hvert som jorda roterer, flytter skyggen seg rundt på soluret. Der skyggen faller, forteller hva klokka er. Solur er blitt brukt i flere tusen år.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Jacob Linder
Professor i fysikk, Ph.d., NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet