maurtue

Planterestene som maurtuer er bygget av, gir fra seg varme når de brytes ned. Om vinteren når det er kuldegrader ute, kan det fortsatt være 26–28 varmegrader inne i tuen. Maur overvintrer i tuen. Dette er de eneste ville insektene i Norge som overlever som samfunn over vinteren. Spesielt maurdronninger kan bli gamle. Den eldste som er funnet ble 29 år.

Inne i maurtuer er det lange ganger mellom rom som kalles kammer. Dronningmauren bor nede i maurtuer i et eget kammer hvor hun legger egg. Maur kalles sosiale insekter fordi de lever mange sammen i samfunn. De kommuniserer med hverandre og har ulike oppgaver.

I store tuer med mange maur kan det finnes flere dronninger. De største samfunnene har millioner av maur. Arbeidermaur flytter eggene til eggkamre hvor det er varmt. Larver og pupper har egne kamre.

En type maur som lever i tropene, kalles bladskjærermaur fordi de skjærer biter av blader som de tar med seg til tua. Inni tua tygger de i stykker bladbitene og dyrker sopp på dem. Soppen er mat for maurene.

Noen dyr lurer maurene til å ta dem med til tua. Inne i tuene spiser de eggene og larvene til maurene. Et eksempel er sommerfugler som kalles glansvinger. De bruker lukt for å lure maurene til å ta seg av larvene deres inne i tua. Et annet eksempel er billen blind køllebille som lever inne i maurtua.

Den største typen maurtue er 2,9 meter høy og har en omkrets på 20 meter. Den er bygget av nordlig skogsmaur. Maurtuer over to meter er ikke vanlige.

Det er funnet maurtuer som er over hundre år gamle, men sannsynligvis finnes det også tuer som er mer enn 250 år.

• maur
• insekter