Den mest berømte tragedien fra den greske antikken er Sofokles’ Kong Ødipus.
Tragedie er en fortelling som slutter sørgelig. Det kan være en roman, et teaterstykke, en TV-serie eller en film.
Tragedie som skuespill er en av de eldste litterære sjangrene. De er kjent fra antikken. En tragedie slutter ofte med at noe fryktelig skjer, som at hovedpersonen dør.
Ordet blir også brukt om ting som skjer i virkeligheten, som krig, ulykke eller katastrofe. Når det skjer noe veldig trist, kan man si at det er tragisk.
Henrik Ibsen skrev Vildanden i 1884. Det er en tragisk historie som ender med at 14 år gamle Hedvig dør. Stykket blir fortsatt satt opp på teatre over hele verden. Bildet viser en scene fra en forestilling av Riksteatret i 2013.
Tragedien handler ofte om at hovedpersonen opplever mye motgang. Noen ganger er det fordi personen har gjort noe galt eller er en dårlig person. Det kan også skje på grunn av tilfeldigheter, uten at hen egentlig har gjort noe feil eller fortjener det. Da kan poenget være å vise at mennesker ikke har så mange muligheter til å styre sitt eget liv.
En tragedie begynner ofte rolig, men blir mer og mer dramatisk, og så ender det med død eller store tap.
Språket og innholdet i en tragedie er alvorlig og seriøst.
Tragediene ble til i Hellas, i antikken. De ble spilt på fester som ble holdt til ære for guden Dionysos.
Handlingen var lett å forstå, skrevet på vers, som dikt. Tragediene handlet om at menneskenes skjebne var styrt av guder. Guder og naturkrefter bestemte hvordan livet deres ble.
De som så på, skulle bli redde for å oppleve det samme. De skulle også føle medfølelse med heltens lidelser. Etter å ha kjent på sterke følelser, skulle man føle en lettelse. Det ble kalt katarsis.
En berømt gresk tragedie er Kong Ødipus av Sofokles. I dette stykket dreper Ødipus faren sin og gifter seg med moren sin, uten å vite at de er foreldrene hans. Ødipus stikker ut øynene sine for å straffe seg selv.
En annen antikk tragedie er Medea av Evripide. Den slutter med at den kvinnelige hovedpersonen dreper barna sine.
I middelalderen ble tragedien brukt til å vise hvor galt det kunne gå med den som ikke levde et godt, religiøst liv.
Den engelske dikteren William Shakespeare skrev flere berømte tragedier tidlig på 1600-tallet. To av dem er Hamlet og Romeo og Julie.
Den norske dikteren Henrik Ibsen skrev tragedier på 1800-tallet, for eksempel Gjengangere og Vildanden.
I moderne tragedier må menneskene ofte kjempe mot ting som skjer i samfunnet, mot andre mennesker eller mot seg selv.
Det motsatte av tragedie er komedie, som ender lykkelig. I gamle dager så man på tragedien som viktigere og bedre enn komedien, fordi den var alvorlig og skulle lære folk noe. Komedien skulle bare underholde.
