endometriose

Det oppgis ofte at én av ti kvinner har endometriose, men tallene varierer. Endometriose kan forekomme i flere grader. Hos omtrent én av fem friske kvinner kan man se lette grader av endometriose ved laparoskopi. 30–40 prosent av kvinner med kroniske underlivssmerter har endometriose.

Det er ikke helt klart hva som er årsaken til endometriose. Den vanligste forklaringsmodellen er at vev fra livmoren føres ut i bukhulen gjennom egglederne ved menstruasjon, og begynner å vokse der. Slik «baklengs blødning» forekommer imidlertid hos 90 prosent av alle kvinner. Hvis det faktisk er slik endometriose oppstår, må det forklares hvorfor noen får endometriose, mens de fleste ikke gjør det. Forklaringer kan ligge i immunmekanismer i vevet i bukhinnen, og videre i egenskaper ved vevet fra livmorslimhinnen, som evne til å feste seg, evne til vekst og evne til å skape betennelse i vevet rundt.

En annen mulig forklaring er at cellene er kommet fra andre typer celler som har vært til stede allerede i fosterlivet.

Nyere forskning har særlig forsøkt å finne svar gjennom forståelse av genetikk og mikrobiom.

Endometriose finnes vanligvis på bekkenorganene: på bukhinnen rundt livmoren, på egglederne eller eggstokkene. Det kan dannes store cyster på eggstokkene, og det kan bli sammenvoksninger (adheranser) mellom bekkenorganene.

Forekomst av endometriosevev inne i livmormuskulaturen kalles adenomyose. Endometriosevev kan også finnes i andre, mer fjerntliggende organer, som for eksempel i lungene, men dette er mindre vanlig.

Endometriosevevet blir påvirket av kjønnshormoner på samme måte som slimhinnen i livmoren. Under menstruasjonen blør det også fra endometriosevevet. Dette fører til irritasjon av bukhinnen og omkringliggende vev. Endometriosevevet vokser invasivt og irriterer vevet rundt, slik at det blir en kronisk betennelse. Dette kan føre til sammenvoksninger mellom egglederne og vevet omkring.

Symptomene er først og fremst smerter. Det kan være smerter ved menstruasjon, smerter ved samleie (dyspareuni), smerter ved avføring og kroniske bekkensmerter.

Graden av smerte står ikke i direkte sammenheng med utbredelsen av endometriosevevet. Det vil si at man kan ha lite endometriosevev og mye smerter, eller mye endometriosevev og lite smerter.

Smertene skyldes antagelig betennelsesforandringene rundt endometriosevevet. Muligens som et resultat av betennelsen er det også forandringer i nervefibre, som blir mer sensitive, noe som øker smertefølelsen.

At kronisk smerte fører til forandringer i hjernen, kan heller ikke utelukkes.

Symptomene gir mistanke om diagnosen. Store forekomster av endometriosevev kan også være synlig på ultralyd, CT eller MR. Sikker diagnose stilles ved å utføre kikkhullskirurgi (laparoskopi) med vevsprøve av forandringene.

Fordi det kreves et operativt inngrep for å stille sikker diagnose, går det ofte lang tid fra plagene begynner og til diagnosen blir stilt.

Endometriose kan behandles med hormoner som fører til at eggløsningen og hormonproduksjonen fra eggstokkene opphører. Dette gjør at endometriosevevet ikke lenger vokser og blør. Mens slik behandling foregår, kan kvinnen ikke bli gravid. Når behandlingen opphører, fortsetter endometrioseutviklingen.

De medikamentene som oftest brukes, er p-piller, som da fortrinnsvis brukes kontinuerlig. Det kan også brukes bare gestagen-holdige prevensjonsmidler (tabletter, implantat, hormonspiral).

Sammen med hormonbehandling som har til hensikt å hemme eggløsning og kroppens egen hormonproduksjon, anbefales ofte NSAIDs, som virker smertestillende og betennelsesdempende. Hvis det er bivirkninger av NSAIDs, kan paracetamol brukes isteden.

Medikamenter som ligner på hormonet GnRH benyttes også. Både medikamenter som virker som disse (agonister) og som motvirker GnRH (antagonister) kan brukes.

P-piller gitt kontinuerlig, slik at det ikke blir noen blødning, gestagener og GnRH-agonister/antagonister ser ut til å være omtrent like effektive i behandling av smerter. Medikamentell behandling kan holde veksten av endometriosevevet i sjakk, men når behandlingen opphører, begynner veksten igjen.

Det varierer sterkt hvor utbredte endometrioseforandringene er, og hvordan de responderer på behandling. Plagene kan bedres etter menopause, men blir ikke alltid borte. Målet for behandlingen kan være å oppnå svangerskap, eller det kan «bare» være å dempe plagene. I hvilken grad det lykkes for den enkelte, er det vanskelig, for ikke å si umulig, å si med sikkerhet på forhånd.

• menstruasjon
• endometrium
• livmoren
• kjønnshormoner
• adenomyose

• Helsebiblioteket.no: Pasientbrosjyre om endometriose
• Helsenorge: Endometriose