actinium (Ac) – radioaktivt grunnstoff

Actinium er det 89. grunnstoffet i periodesystemet. Det har atomnummer 89, atommasse 227 og atomsymbol Ac.

Utdrag fra periodesystemet

Av Store norske leksikon.

Lisens: CC BY SA 4.0

Actinium er svært radioaktivt og er omgitt av en blå glød.

Actinium

Av Oak Ridge National Laboratory.

Lisens:

CC BY 2.0 — Actinium er svært radioaktivt og er omgitt av en blå glød.

Actinium

Av Oak Ridge National Laboratory.

Lisens:

Actinium er et radioaktivt grunnstoff. Det er et uedelt, sølvhvitt metall som korroderer lett i luft. Actinium er omtrent 150 ganger så radioaktivt som radium. Mikromengder av flere actiniumforbindelser er blitt fremstilt kunstig.

Faktaboks

Uttale: aktinium
Etymologi: av gresk aktinis, ‘stråle’
Engelsk navn: actinium
Atomsymbol: Ac
Atomnummer: 89
Relativ atommasse: 227 (ustabilt)
Smeltepunkt: 1050 °C
Kokepunkt: 3200 °C
Massetetthet: 10,07 g/cm³
Oksidasjontall: III
Elektronkonfigurasjon: [Rn]6d7s²

Actinium hører til gruppe 3 i periodesystemet, og det er én av actinoidene. Det er actinium som har gitt navn til actinoidene, som inkluderer actinium og de 14 grunnstoffene som følger i periodesystemet. Disse grunnstoffene er alle radioaktive og de likner hverandre kjemisk sett.

Bruk

Siden actinium er svært radioaktivt, er det en nyttig nøytronkilde. Dette er den viktigste industrielle bruken av grunnstoffet.

Actinium-227s høye radioaktivitet gjør den aktuell som et alternativt drivstoff i en termo-elektrisk radioisotopgenerator, mens actinium-225 vurderes brukt i nukleærmedisin til behandling av kreftsvulster.

Forekomst

Actinium forekommer i uranmalmer (0,15 ppb, tilsvarende 0,15 milligram i ett tonn bekblende). Dette skyldes at actinium-isotopen med massetall 227, actinium-227, dannes ved naturlig radioaktiv desintegrasjon fra uran-235 (uran-actinium-serien). Se artikkelen om radioaktivitet (radioaktive serier).

I tillegg til actinium-227 er spormengder av isotopen actinium-225 påvist i naturen. Denne er et desintegrasjonsprodukt av neptuniumisotopen netptunium-237. Det er imidlertid bare actinium-227 som er så langtlevende at den kan fremstilles i veibare mengder.

Det er også påvist svært små spor av actinium-228 i thoriummalm, i en massekonsentrasjon på rundt 5 ppq (tilsvarende 5 mikrogram per tonn malm).

I kroppen

Actinium er ekstremt radioaktivt og er et farlig radioaktivt stoff på linje med radium og plutonium. Actinium er potensielt en større trussel for helsen enn plutonium.

Historie

Actinium ble oppdaget i en uranbekblende (hovedsakelig bestående av uranoksidet U₃O₈) av den franske kjemikeren André Louis Debierne i 1899 og uavhengig av ham av tyskeren Friedrich Oskar Giesel (1852–1927) i 1902.

Fremstilling av actinium-227 lyktes første gang i 1947/1948 ved Argonne National Laboratory i Chicago, hvor 1,27 milligram actinium ble fremstilt med mer enn 95 prosent renhet. Det ble fremstilt ved å bestråle radium med nøytroner.

Metallisk actinium ble første gang fremstilt i 1955.

Fremstilling

Actinium kan utvinnes fra uranholdige mineraler.

Actinium kan også lages i laboratorier ved å bombardere radiumisotopen radium-226 med nøytroner:

\[\ce{^226_88Ra + ^1_0n -> ^227_88Ra ->[\beta^-] ^227_89Ac}\]

Metallisk actinium kan fremstilles fra oksidet Ac₂O₃ ved å omdanne dette til fluoridet AcF₃ og redusere dette med litiumdamp ved 1100–1275 °C.

Kjemiske egenskaper

Aktinium-225 med en halveringstid på 10 dager. På grunn av den ekstreme radioaktiviteten lyser prøven blått (tsjerenkovstråling).

Actinium.

Av images-of-elements.com.

Lisens: CC BY SA 4.0

Actinium er så radioaktivt at det lyser blått. Det er nitrogen i luften som gir blåfargen – radioaktiviteten eksiterer elektroner i nitrogenmolekylene. Når elektronene faller tilbake, sendes det ut elektromagnetisk stråling med bølgelengde tilsvarende blått lys.

Actinium er treverdig (oksidasjonstall +III) i de fleste kjemiske forbindelser, og kjemisk sett ligner det på lantan og de treverdige lantanoidene.

Isotoper

36 isotoper av actinium er kjent, med massetall (nukleontall) fra 206 til 236 og med halveringstider fra 69 nanosekunder for actinium-217 til 21,773 år for actinium-227.

Actinium-227 er et desintegrasjonsprodukt av uran-235, og forekommer naturlig i små mengder i uranmalm. Denne isotopen spaltes over tid videre ved to reaksjoner. 99 prosent av atomene danner thoriumisotopen thorium-227 og ett elektron (betastråling). Den siste prosenten danner francium og heliumkjerner (alfapartikler).

I tillegg til actinium-227 er spormengder av actinium-225, med en halveringstid på 10,0 dager, påvist i naturen. Actinium-225 er et desintegrasjonsprodukt av neptunium-237.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Periodesystemet.no: actinium

Skrevet av:

Artikkelen inneholder tekst fra:

Sist oppdatert:

10. september 2025, se alle endringer

VILKÅR FOR GJENBRUK:

begrenset gjenbruk

Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Alstad, Jorolf; Hofstad, Knut: actinium i Store norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://snl.no/actinium

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Ustabile grunnstoffer

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt