americium

Americium er et sjeldent grunnstoff. I naturen er det påvist ved at det ble dannet fra plutonium under sprengning av atombomber. Americium forekommer også i radioaktivt avfall. Brukt kjernebrensel inneholder rundt 100 gram americium per tonn i form av ulike isotoper, i hovedsak americium-241 og americium-243.

Det finnes veldig lite americium totalt i verden, så det utgjør ikke noen generell fare for miljøet.

Americium er både giftig og radioaktivt. I reaktoravfall er americium et av stoffene man må være mest forsiktig med, både når det gjelder håndtering og lagring. Den mest brukte isotopen av americium, americium-241, sender ut både alfa- og gammastråling. Det betyr at stoffet er farlig både inni og utenfor kroppen. Det er særlig farlig å puste inn luft med americium.

Ved inntak vil americium gå til lever og beinhinne som kan få strålingsskade, men det meste av grunnstoffet vil utskilles raskt. For eksempel vil oksidet, som i liten grad reagerer med andre stoffer (det er inert), bare oppholde seg en ubetydelig tid i kroppen.

Americium ble først fremstilt i 1944 av Glenn T. Seaborg og medarbeidere ved Metallurgical Laboratory i Chicago. De fremstilte isotopen americium-241 ved å bestråle plutonium-239 med nøytroner i en kjernereaktor.

Curium (grunnstoff 96) hadde blitt identifisert et par måneder tidligere, og vanskeligheten med å skille curium og americium etter reaktorbestrålingen viste den kjemiske likheten mellom dem. Dette fikk Seaborg til å utvikle teorien om actinoidene som en egen serie av grunnstoffer på samme måte som lantanoidene. For dette arbeidet ble han i 1951 tildelt Nobelprisen i kjemi.

Isotopen americium-241 blir laget i brenselstaver (se reaktorkjerne) som inneholder plutonium. Ved nøytroninnfangning dannes plutionium-241 som desintegrerer til americium-241. Som avfallsprodukt produserer kjernekraftindustrien denne isotopen i kilogram-skala. Hvor mye som fremstilles for salg av americium-241 er ikke offentlig tilgjengelig, men antas å være noen få kilogram per år.

Metallisk americium fremstilles ved å redusere trifluoridet AmF₃ med jordalkalimetaller, for eksempel barium, ved 1000–1200 °C.

Americium tilhører actinoidene i periodesystemet, og er et av transuranene. I ren form er americium et sølvhvitt metall. Det er hvitere og mer skinnende enn for eksempel plutonium og neptunium, og det rene metallet er mer bestandig mot å bli oksidert i luft.

Americium danner kjemiske forbindelser i ulike oksidasjonstrinn, og oksidasjonstall +III er det mest stabile.

• actinoider
• grunnstoff
• radioaktivitet
• periodesystemet

• Periodesystemet.no: americium