Copernicium ble laget for første gang 9. februar 1996 i et eksperiment ved forskningsinstitusjonen GSI i Darmstadt. I en fusjonsreaksjon med prosjektiler av sink (70Zn) og bly (208Pb) som target ble det dannet en sammensmelting, en «compound»-kjerne, som de-eksiterte ved å sende ut et nøytron. Resultatet ble et atom av et til da ukjent grunnstoff med atomnummer 112 og massetall 277 (277Cn), som illustrert i følgende reaksjonsligning:
\[\ce{^{208}Pb + ^{70}Zn -> ^{277}Cn + 1n}\]
Eksperimentet varte i tre uker, 24 timer i døgnet, men bare ett atom ble observert. Dette var radioaktivt og desintegrerte med alfautsendelse til darmstadtium-isotopen 273Ds med en halveringstid på 0,69 millisekunder. Alfadesintegrasjonskjeden kunne følges videre helt til 257No (nobelium), som har en halveringstid på 15 sekunder. Dette indikerte at det opprinnelige atomnummeret var 112.
I 2004 ble eksperimentet med å bestråle bly med sinkioner gjentatt ved det japanske forskningssentret RIKEN utenfor Tokyo, og resultatet fra GSI ble bekreftet.
I årene 1998–2004 ble flere nøytronrike atomkjerner av copernicium (282–285Cn) laget ved Flerov-laboratoriet, JINR, i Dubna, Russland, der de bestrålte uran (238U) med kalsium (48Ca). I 2005–2007 brukte GSI den samme reaksjonen og produserte fire atomer av isotopen 283Cn, som har halveringstid på 4,0 sekunder.
19. mai 2009 anerkjente IUPAC at Sigurd Hofmanns gruppe ved GSI hadde oppdaget copernicium.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.