einsteinium

De små mengdene av einsteinium som er tilgjengelig, har så langt ingen bruk utenom grunnforskning. Her har grunnstoffet blitt benyttet som target ved fremstilling av enda tyngre grunnstoffer. Einsteinium er også aktuelt i studiet av actinoidenes komplekskjemi.

Einsteinium ble oppdaget i 1952 av den amerikanske fysikeren Albert Ghiorso og hans medarbeidere i Berkeley i California, med bidrag fra en gruppe ved Los Alamos National Laboratory i New Mexico og en gruppe ved Argonne National Laboratory i Illinois. Grunnstoffet ble funnet i restene etter prøvesprengningen av den første hydrogenbomben, «Mike». Det skjedde på Eniwetok-atollen på Marshalløyene i Stillehavet i november 1952, og einsteinium ble identifisert i desember 1952.

Isotopen som ble funnet var einsteinium-253 (²⁵³Es). Den ble dannet ved innfanging innfangning av et stort antall nøytroner i uran-238, som var en bestanddel av bomben. Dette ble etterfulgt av betadesintegrasjoner.

Actinoidene som ble dannet i prøvesprengningen ble separert ved kromatografi på en ionebytter-kolonne, og dermed ble einsteiniums plassering i actinoide-serien fastlagt. Ved å måle alfastrålingen fra grunnstoffet ble datterproduktet, berkelium-249, påvist. Dermed ble einsteinium-253 sitt atomnummer, massetall og halveringstid bekreftet.

På grunn av våpenkappløpet under den kalde krigen holdt amerikanerne oppdagelsen av det nye grunnstoffet hemmelig i starten. Den ble offentliggjort først i 1955, og grunnstoffet ble kalt opp etter Albert Einstein.

Ulike isotoper av einsteinium kan fremstilles ved intens og langvarig nøytronbestråling av uran-238, eller ved å bestråle uran-238 med syklotron-akselererte nitrogenioner. Einsteinium kan også fremstilles ved bestråling av tyngre transuraner med deuteroner, heliumioner eller andre, tyngre ioner.

Cirka 3 milligram einsteinium har blitt fremstilt etter bestråling av 1 kilogram plutonium i 4 år i en høy-fluks-kjernereaktor i Oak Ridge National Laboratory i Tennessee i USA.

Einsteinium er et metallisk grunnstoff som tilhører actinoidene i periodesystemet.

Normalt er einsteinium treverdig (oksidasjonstall +III) i sine kjemiske forbindelser, men det kan også være toverdig under sterkt reduserende betingelser. Halogenider av einsteinium som har blitt fremstilt er EsF₃, EsCl₂, EsCl₃, EsBr₃, EsI₂ og EsI₃. Av oksider er forbindelsen Es₂O₃ kjent.

• actinoider
• grunnstoff
• radioaktivitet
• periodesystemet

• Periodesystemet.no: einsteinium