Einsteinium er det 99. grunnstoffet i periodesystemet. Det har atomnummer 99, atommasse 252 og atomsymbol Es.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Einsteinium er så radioaktivt at det lyser blått.

Einsteinium er et radioaktivt grunnstoff som er menneskeskapt. Det finnes ikke i naturen, men kan lages kunstig i kjernereaksjoner. I ren form er einsteinium et metall. Einsteinium er et av actinoidene i periodesystemet.

Faktaboks

Uttale
einstˈeinium
Etymologi

navn til ære for Albert Einstein

Engelsk navn
einsteinium
Relativ atommasse
252 (ustabilt)
Smeltepunkt
860 °C
Massetetthet
8,840 kg/m³
Oksidasjontall
II, III
Elektronkonfigurasjon
[Rn]5f¹¹7s²

Det har kun blitt produsert små mengder av einsteinium, og man vet derfor lite om grunnstoffets kjemiske egenskaper.

Selv om einsteinium er giftig og radioaktivt, eksisterer det i for liten grad til å utgjøre noen fare for mennesker eller miljøet. Bare personell i laboratorier hvor det jobbes med de tyngste grunnstoffene er utsatt for noen betydelig mengde einsteinium.

Bruk

De små mengdene av einsteinium som er tilgjengelig, har så langt ingen bruk utenom grunnforskning. Her har grunnstoffet blitt benyttet som target ved fremstilling av enda tyngre grunnstoffer. Einsteinium er også aktuelt i studiet av actinoidenes komplekskjemi.

Historikk

Einsteinium ble oppdaget i 1952 i restene etter prøvesprengningen av den første hydrogenbomben, «Mike».
Einsteinium er oppkalt etter fysikeren Albert Einstein. Foto fra 1947.
Av .

Einsteinium ble oppdaget i 1952 av den amerikanske fysikeren Albert Ghiorso og hans medarbeidere i Berkeley i California, med bidrag fra en gruppe ved Los Alamos National Laboratory i New Mexico og en gruppe ved Argonne National Laboratory i Illinois. Grunnstoffet ble funnet i restene etter prøvesprengningen av den første hydrogenbomben, «Mike». Det skjedde på Eniwetok-atollenMarshalløyene i Stillehavet i november 1952, og einsteinium ble identifisert i desember 1952.

Isotopen som ble funnet var einsteinium-253 (253Es). Den ble dannet ved innfanging innfangning av et stort antall nøytroner i uran-238, som var en bestanddel av bomben. Dette ble etterfulgt av betadesintegrasjoner.

Actinoidene som ble dannet i prøvesprengningen ble separert ved kromatografi på en ionebytter-kolonne, og dermed ble einsteiniums plassering i actinoide-serien fastlagt. Ved å måle alfastrålingen fra grunnstoffet ble datterproduktet, berkelium-249, påvist. Dermed ble einsteinium-253 sitt atomnummer, massetall og halveringstid bekreftet.

På grunn av våpenkappløpet under den kalde krigen holdt amerikanerne oppdagelsen av det nye grunnstoffet hemmelig i starten. Den ble offentliggjort først i 1955, og grunnstoffet ble kalt opp etter Albert Einstein.

Fremstilling

Ulike isotoper av einsteinium kan fremstilles ved intens og langvarig nøytronbestråling av uran-238, eller ved å bestråle uran-238 med syklotron-akselererte nitrogenioner. Einsteinium kan også fremstilles ved bestråling av tyngre transuraner med deuteroner, heliumioner eller andre, tyngre ioner.

Cirka 3 milligram einsteinium har blitt fremstilt etter bestråling av 1 kilogram plutonium i 4 år i en høy-fluks-kjernereaktor i Oak Ridge National Laboratory i Tennessee i USA.

Kjemiske egenskaper

Einsteinium er et metallisk grunnstoff som tilhører actinoidene i periodesystemet.

Normalt er einsteinium treverdig (oksidasjonstall +III) i sine kjemiske forbindelser, men det kan også være toverdig under sterkt reduserende betingelser. Halogenider av einsteinium som har blitt fremstilt er EsF3, EsCl2, EsCl3, EsBr3, EsI2 og EsI3. Av oksider er forbindelsen Es2O3 kjent.

Isotoper

Det har blitt identifisert 19 isotoper av einsteinium med massetall fra 240 til 258, og alle er radioaktive. Blant disse er det observert 11 isotoper med isomeri.

252Es er den lengstlevende isotopen, med en halveringstid på 471,7 dager. Denne er alfa-radioaktiv. 253Es har en halveringstid på 20,47 dager.

254mEs sender ut negativ betastråling og er den lengstlevende isomeren, med halveringstid på 39,3 timer, mens grunntilstanden, 254Es, sender ut alfastråling og har en halveringstid på 275,7 dager.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg