Fermium er det 100. grunnstoffet i periodesystemet. Det har atomnummer 100, atommasse 257 og atomsymbol Fm.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Fermium er oppkalt etter den italiensk-amerikanske fysikeren Enrico Fermi (1901–1954).

Av /NTB ※.

Fermium er et radioaktivt grunnstoff som er menneskeskapt. Det finnes ikke i naturen, men kan lages kunstig i kjernereaksjoner. I ren form er fermium et metall. Fermium hører til actinoidene i periodesystemet.

Faktaboks

Uttale

fermium

Etymologi

Navnet er etter kjernefysikeren Enrico Fermi, som ledet konstruksjonen av den første kjernereaktoren. Han fikk nobelprisen for oppdagelsen av transuraner.

Engelsk navn
fermium
Relativ atommasse
257 (ustabilt)
Smeltepunkt
1527 °C
Oksidasjontall
(II), III
Elektronkonfigurasjon
[Rn]5f¹²7s²

Det har bare blitt produsert små mengder av fermium, og man vet derfor lite om grunnstoffets kjemiske egenskaper.

Fermium er giftig og radioaktivt, og kan være farlig hvis man utsettes for det. Fermium eksisterer imidlertid stort sett bare i laboratorier hvor man forsker på de tyngste grunnstoffene, og utgjør derfor ingen fare for mennesker eller miljøet.

Bruk

Fermium er veldig dyrt og vanskelig å fremstille, og det er derfor ingen kjente kommersielle bruksområder for grunnstoffet. Hittil har det bare vært brukt i grunnforskning.

Historie

Fermium ble oppdaget i 1952 i restene etter prøvesprengningen av den første hydrogenbomben, «Mike».

I likhet med einsteinium, ble fermium oppdaget i 1952 i restene av den første hydrogenbombeeksplosjonen ved Eniwetok-atollen i Marshalløyene i Stillehavet. Oppdagelsen ble gjort av en stor gruppe kjernekjemikere fra University of California Radiation Laboratory, Argonne National Laboratory og Los Alamos National Laboratory, ledet av Albert Ghiorso fra Berkeley i California.

Isotopen som ble påvist var fermium-255. Den hadde blitt dannet ved innfanging av 17 nøytroner per atomkjerne i uran-238, som var en bestanddel av bomben. Den etterfølgende betadesintegrasjonen foregikk i åtte trinn fram til den nådde fermiumisotopen som var observert.

På grunn av den kalde krigen ble oppdagelsen av fermium holdt hemmelig i starten. Den ble først publisert i The Physical Review i 1955 og annonsert på konferansen Atoms for Peace i Genève samme år.

Imens ble det gjort et eksperiment ved årsskiftet 1953/1954 på Nobelinstitutet för Fysik i Stockholm, hvor et svensk team bestrålte et target av uran-238 med ioner av oksygen-16 og dannet et alfaradioaktivt produkt som senere ble bekreftet å være fermium-250.

Navn

Svenskene ville kalle det nye grunnstoffet for nobelium, men det ble i stedet navnet på grunnstoff nummer 102. Grunnstoff nummer 100 endte opp med navnet fermium til ære for den nylig avdøde kjernefysikeren Enrico Fermi.

Fremstilling

Fermium fremstilles ved kjernereaksjoner. Ulike isotoper kan fremstilles i kjernereaktorer ved å bestråle uran med nøytroner eller med ioner av andre grunnstoffer.

For eksempel kan fermium-250 (250Fm) fremstilles ved å bestråle et target av uran (238U) med oksygenioner (16O), etter følgende reaksjonsligning:

\[\ce{^238U + ^16O -> ^250Fm + 4^1n}\]

Isotopen som det produseres mest av er fermium-257, med en årlig produksjon på én milliard atomer. Fermium-255 er imidlertid mer tilgjengelig, da den fås ved desintegrasjon fra reaktorprodusert einsteinium-255 og er derfor mest anvendt i kjemiske undersøkelser på tracernivå.

Kjemiske egenskaper

Fermium er et metallisk grunnstoff som tilhører actinoidene i periodesystemet. De kjemiske egenskapene til fermium har hittil bare blitt studert med bruk av tilgjengelige tracermengder.

Løst i vann vil fermium under normale forhold foreligge som et treverdig ion (Fm3+) lik andre typisk treverdige actinoider. I løsning sammen med lantanoider vil det medfelles som fluorid og hydroksid. Ved bruk av selektive kompleksmidler kan fermium separeres fra andre treverdige actinoider med ionebytterkromatografi eller ekstraksjonskromatografi.

Isotoper

21 fermiumisotoper med massetall fra 242 til 260 har blitt undersøkt, og alle er radioaktive. Den lengstlevende av disse, fermium-257, sender ut alfastråling og har en halveringstid på 100,5 dager, og har det høyeste massetallet for fermiumisotoper som kan produseres i en reaktor eller med en hydrogenbombe.

Fermium-255 har en halveringstid på 20,07 timer, mens fermium-250 har en halveringstid på 30 minutter.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg