Transport er en viktig del av forsyningskjeden.
Logistikkarbeid

Forsyningskjede er alle leddene i produksjonsprosessen fra råvareleverandør til sluttkunde. Den består av et system av bedrifter og aktiviteter som samarbeider for å produsere, transportere og selge varer eller tjenester.

I et økonomisk perspektiv handler styring av forsyningskjeder (forsyningskjedeledelse, engelsk: supply chain management) om hvordan verdier skapes og fordeles mellom aktørene, og hvordan man kan organisere samarbeidet for å oppnå effektivitet og derigjennom lønnsomhet, samtidig som man skaper og opprettholder kundetilfredsheten.

Komponenter

Forsyningskjeden omfatter ikke bare den fysiske flyten av varer, men også informasjonsutveksling, planlegging, økonomiske beslutninger og relasjonsbygging mellom involverte parter i kjeden. Oppbyggingen og organiseringen av forsyningskjeden er gjerne en viktig del av en bedrifts strategi og kan bidra til konkurransefortrinn. Eksempler er lavere kostnader og raskere levering.

Effektive logistikkløsninger og gode markedsløsninger kan bidra til verdiskaping i forsyningskjeden. Eksempler er:

  • samarbeid og koordinering mellom bedrifter for å oppnå felles mål samtidig som man unngår unødvendige kostnader
  • kundeorientering, der forsyningskjeden ses som en del av bedriftens evne til å levere en god verdi for kunden
  • risikohåndtering, der en unngår feil, avbrudd og forsinkelser ved leveranser
  • informasjonsflyt med analoge og og digitale løsninger som muliggjør effektiv produksjon og distribusjon

Forsyningskjeder kan være alt fra enkle, lokale systemer hvor det er kort vei fra vareproduksjonen til kunden, til komplekse og globale nettverk.

Viktige drivere for endringer og utvikling av nye løsninger i forsyningskjedene er ny teknologi, endrede kundebehov og endringer i internasjonale forhold, for eksempel råstofftilgang eller tollbestemmelser.

Eksempel på forsyningskjede

En t-skjortes forsyningskjede kan for eksempel være slik:

  1. Råvareleverandør: Bomull dyrkes av bønder i India. De selger råvaren til en lokal oppkjøper som samler inn og videresender til tekstilprodusenter. Her vurderes pris, kvalitet og leveringssikkerhet.
  2. Tekstilprodusent: Bomullen kjøpes av et tekstilfirma i Bangladesh som spinner garn og vever stoff. Firmaet må balansere kostnader med krav til kvalitet og leveringsfrist og inngår ofte langsiktige avtaler med råvareleverandører.
  3. Klesprodusent: Stoffet sendes til en fabrikk i Vietnam som syr og pakker t-skjortene. Fabrikken er underleverandør til et internasjonalt merke og må følge spesifikasjoner for design, etiketter og emballasje. Her vurderes produksjonskostnader, arbeidsforhold og produksjonskapasitet.
  4. Distribusjonssentral/engroslager: Ferdige t-skjorter transporteres til et lager i Europa, ofte drevet av en tredjeparts logistikkaktør. Lageret håndterer mottak, registrering og videre distribusjon. Økonomiske vurderinger inkluderer lagerkostnader, omløpshastighet og transporteffektivitet.
  5. Forhandler/detaljist: En nettbutikk i Norge kjøper t-skjortene fra merkevaren eller grossisten. Nettbutikken står for markedsføring, prissetting og kundeservice. Her vurderes marginer, kampanjer og kundedata for å optimalisere salget.
  6. Sluttkunde: Kunden bestiller t-skjorten via nettbutikken. En lokal budtjeneste leverer varen hjem til kunden. Kundens opplevelse av pris, leveringstid og kvalitet påvirker fremtidig kjøpsatferd og lojalitet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg