Hassium er et radioaktivt grunnstoff som er menneskeskapt. Hassium finnes ikke i naturen, men har blitt laget i spesielle laboratorier.
hassium
Siden atomnummeret til hassium er et partall, forventet man tidligere at grunnstoffet ville være forholdsvis ustabilt overfor fisjon. Derfor ble både grunnstoffene 107 og 109 laget før hassium.
I 1984 rapporterte en forskningsgruppe ved Gesellschaft für Schwerionenforschung (GSI), ledet av Peter Armbruster (1931–2024) og Gottfried Münzenberg (1940–2024), at de hadde bestrålt isotopen bly (208Pb) med jern (58Fe) i 10 døgn og produsert tre atomer av grunnstoff 108 med massetall 265 og halveringstid på rundt to millisekunder (ms). Nukliden sendte ut alfastråling med en energi på 10,36 MeV, og det ble observert tidskorrelerte alfa-desintegrasjoner til kjente nuklider: seaborgium (261Sg) og rutherfordium (257Rf).
I et annet eksperiment ble bly (207Pb) bestrålt på samme måte med jern (58Fe), og det ble observert ett atom av 264108, en like-like nuklide som var alfa-ustabil med halveringstid på cirka 0,8 millisekunder (nyere data viser en halveringstid på 540 mikrosekund (μs)). Dette viste at levetiden for spontanfisjon var uventet lang og ga håp om at det var mulig å syntetisere og identifisere enda tyngre grunnstoffer.
Omtrent samtidig rapporterte Jurij Oganessian (1933–) og hans medarbeidere fra kjerneforskningsinstituttet i Dubna i Russland at de hadde observert desintegrasjon fra 263–265108 ved å bestråle vismut (209Bi) med mangan (55Mn) og bly (207,208Pb) med jern (58Fe).
Det ble ikke observert alfadesintegrasjon direkte fra produktene, så det manglet bevis for en identifikasjon av grunnstoff 108.
Forskningsgruppen ved GSI ble anerkjent som oppdagere av grunnstoffet, og de foreslo navnet hassium, etter det latinske navnet på delstaten Hessen i Tyskland, der forskningsinstituttet ligger.
Imidlertid var underkomiteer av IUPAC i gang med å løse navnestridene som hadde foregått i en lang periode. Det syntes som om regelen om oppdagerens rett til å foreslå navn på det nye grunnstoffet ble satt til side. I 1994 ble det bestemt at grunnstoff 108 skulle ha navnet hahnium og symbol Hn. Dette og liknende ideer som ble anbefalt av IUPAC/CNIC (komité for nomenklatur i uorganisk kjemi) reiste en storm av protester fra de berørte fagmiljøene. CNIC prøvde til slutt å foreslå et kompromiss i 1996, og dette forslaget ble anbefalt av IUPAC i august 1997. En del av dette vedtaket var at hassium ble godkjent som navn på grunnstoff 108.
Hassium hører til gruppe 8 i periodesystemet og ligger plassert under osmium. Det er vist at hassium danner forbindelse med oksygen (HsO4) som er flyktig, i likhet med OsO4. Hassium har da oksidasjonstall +VIII.
I det første kjemiske eksperimentet med hassium anvendte man gass-termo-kromatografi. Ved å benytte en osmium-isotop samtidig viste HsO4 seg å være mindre flyktig enn OsO4. Tetroksidet kan ekstraheres fra vannløsning med for eksempel karbontetraklorid eller toluen, og tilbakeekstraheres med OH--ioner i vannfasen ved at det dannes dihydroksitetraoksohassat(VIII)ioner.
Det er registrert og karakterisert isotoper av hassium med massetall fra 263 til 277 og i tillegg isomere i massetallene 263, 265 og 267. Halveringstidene er fra cirka ett millisekund for de letteste isotopene til 40 minutter for den tyngste med massetall 277. Den lengste halveringstiden, én time, har 276Hs. Siden denne nukliden har en like-like kjerne, skulle den være ustabil overfor spontanfisjon, men 108 protoner er stabilisert på grunn av skall-effekt, og kjernen antas å ha en pølseform som forlenger levetiden overfor spontanfisjon. Bortsett fra 277Hs er isotopene observert å være alfa-ustabile.
.JPG){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.