Laveffekt, enfrekvent (L1), GPS-jammer som kan slå ut GNSS-systemer i nærheten. Bruk av slike enheter er ulovlig i Norge. Det finnes også lignende versjoner som kan plugges direkte inn i bilenes 12V uttak.
Jammer
Lisens: CC BY SA 3.0
Frekvensspektrum forårsaket av jammeren på bildet over. Jammeren sender med 0,2W, og er plassert 25 meter fra GNSS-antenne.
Frekvensspektrum
Lisens: CC BY SA 3.0
Nkom har sammen med flere statlige myndigheter ved enkelte anledninger arrangert kontrollerte jammetester for å teste utstyr. Her fra Jammetest 2025 ved Bleik på Andøya. Ved slike tester blir det sendt ut navigasjonsvarsler, slik som vist på kartet. Skipssymbolene viser data fra AIS-systemet.
Jammetest
Lisens: CC BY SA 3.0
Linjen viser sporet av et skip i området ved Murmansk over 24 timer. Data er basert på AIS-systemet som får posisjon fra GNSS. Her kan det se ut som skipet er plassert langt inne på land, etter å ha beveget seg over store områder - helt inn på norsk område ved Kirkenes. Forstyrrelsene av GNSS er her helt åpenbare.
AIS forstyrrelse
Lisens: CC BY SA 3.0

Jamming er en bevisst utsending av radiostøysignaler, for å forstyrre, stenge eller hindre mottak av signaler fra annen stasjon, og for å påvirke posisjonstjenester (GPS / GNSS). Jamming er en måte å ødelegge et signal på. Dette gjøres ved å sende ut et signal som overskygger et annet. På denne måten kan kommunikasjons- og navigasjonssystemer bli slått ut og miste sin funksjon, eksempelvis til å vise riktig posisjon eller gi riktig tidsreferanse. Kommunikasjonssystemer kan her være alt fra tradisjonell kringkasting til radiobaserte nettverk (wifi, o.l.).

Faktaboks

Uttale

æmiŋ

Også kjent som

eng.: Radio-Frequency Interference, (RFI)

Jamming brukes gjerne innen elektronisk krigføring, og ble blant annet benyttet under den kalde krigen for å hindre at folk hørte på visse radiostasjoner.

Sårbar satellittnavigasjon

I tillegg benyttes jamming mot posisjonstjenester (GNSS), der hensikten er å forstyrre eller forskyve posisjonstjenester, slik at disse blir upålitelige og usikre. GNSS-signaler er relativt svake, og derfor forholdsvis lett å forstyrre eller ødelegge. Å slå ut navigasjonssystemer er et grep man gjerne bruker ved en militær konflikt, og da ofte i kombinasjon med utsending av narresignaler (spoofing). Dette har man bl.a. sett mange eksempler på i forbindelse med Russlands krig mot Ukraina, der jamming i området rundt Murmansk har påvirket lufttrafikk i Øst-Finnmark nesten daglig. Denne forstyrrelsen av GNSS-signaler gir seg også utslag på AIS-systemene på skip, som vil slutte å virke eller vise feilaktige posisjoner (se figur nederst).

GNSS er også en av de viktigste kildene til nøyaktig tid for svært mange systemer. Tap av GNSS-signaler kan dermed resultere i tap av presise tidssignal, som er kritisk i mange sammenhenger, eksempelvis kringkasting og synkronisering i tele- og strømnett.

Tiltak for å motstå GNSS-jamming

De enkleste formene for jamming vil man kunne motstå ved å benytte moderne og mer robuste GNSS-mottagere. Dette vil oftest innebære mottagere som opererer på flere frekvenser, har avanserte antenne- og filtersystem, samt mottar signal fra alle tilgjengelige GNSS-systemer (ikke bare GPS). Mer robuste militære mottagere vil dessuten ha tilgang på langt mer avanserte antennesystemer (CRPA) som vil kunne blokkere signal fra jammere, samt kunne motta andre signaler. I fremtidige generasjoner av GNSS-satellitter kan det forventes flere tiltak for å bedre systemenes robusthet mot jamming og spoofing. Har man blitt utslått av jamming, kan det være mulig å opprettholde navigasjonsfunksjon ved å benytte andre systemer som radar, treghetsnavigasjon, med mer.

Hva kan jamming føre til?

Det har de senere årene vært en økning i tilfeller hvor elektronisk kommunikasjon har blitt forstyrret som følge av jamming. Eksempler på dette er luftambulanse og annen flytrafikk som har mistet GNSS-signaler og har dermed fått utfordringer med navigasjon som følge av dette. Slike forstyrrelser kan få alvorlige konsekvenser for liv og helse dersom for eksempel luftambulansehelikoptre ikke kan lande når de er på oppdrag med dårlig sikt eller må fly lengre siden den mest effektive ruta var jammet ut. I tillegg til at det blir vanskeligere å navigere, kan system som varsler om kollisjonsfare med andre fly slutte å fungere.

Det finnes også bruk av jamming i mindre målestokk, som kan påvirke posisjonsdata innen en mindre omkrets. Dette er som regel enkeltpersoner eller grupper som benytter støysender for å hindre GNSS-overvåking og sporing av kjøretøy.

Andre systemer som er avhengig av GNSS kan også påvirkes av jamming, så som posisjonsdata på fartøyer (inkl. AIS), ambulanser, hjemmesykepleie, voldsalarmer, brøytebiler, samt innen kollektiv- og drosjetrafikkens sanntids- og posisjonssystemer.

Hva er en jammer?

En jammer er generelt sett en radiosender som kan sende med en gitt frekvens, effekt og modulasjon. I sin enkleste form er dette en liten sender (slik vist på figuren) som sender et svakt umodulert radiosignal på en gitt frekvens. Vanligst er slike sendere som sender på hovedfrekvensen til GNSS, L1. Men det finnes også versjoner som sender på flere frekvenser og bl.a. kan slå ut både GNSS, wifi og nettverk til mobiltelefon. Slike laveffekt jammere kan slå ut gitte signaler i en omkrets mellom noen titalls meter til ca. en kilometer. I den andre enden av skalaen er militært utstyr som kan sende med langt høyere effekt, og være mer selektive i forhold til systemer som blir slått ut (inklusivt radar og kommunikasjonssystemer). Med retningsantenne og plassert høyt, eksempelvis på fjelltopper eller i fly, kan slike system slå ut systemer på flere hundre kilometers avstand. Man benytter da ofte begrep som navigasjonskrigføring.

Jamming kan i enkelte tilfeller være forårsaket av utilsiktet utsending av radiostøy. Eksempel på dette kan være elektronisk utstyr som ved feil kan utstråle ødeleggende radiobølger.

Jamming er straffbart

I de fleste land er jamming fra sivile strengt forbudt, og medfører straff. For å oppdage jamming og finne ut hvor radiostøysignalene sendes fra, benyttes satellittbasert overvåkning. I tillegg finnes det mindre varslingsstasjoner som kan plasseres på bakken, men som ikke kan måle jamming høyt oppe i luften. Imidlertid kan de være virkningsfulle mot mindre, mobile støysendere.

I Norge er det Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) som fører tilsyn med markedet for å forhindre omsetning av jammerutstyr i Norge. Nkom har også utplassert utstyr flere plasser i landet for å kunne lokalisere jammere og annen uønsket radiostøy. Videre arbeider Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) med å bedre landets evne til å motstå denne type trusler.

Eksterne lenker

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg