Den røde jernoksidholdige kvartsvarianten jaspis, Bømlo, Hordaland. Foto: RSS, Naturhistorisk museum, UiO.
Jaspis er en tett kryptokrystallinsk variant av mineralet kvarts som er ugjennomsiktig og farget av jernoksider. Den typiske jaspis er rød, men navnet har også vært brukt om brune, gule eller grønne varianter.
jaspis
Jaspis er rød, mikrokrystalin kvarts. Ordet betyr flekket eller stenket (gresk, fra hebraisk), og mineralet er rødt grunnet finfordelte hematittkorn. Hardhet, egenvekt og (mangel på) spaltbarhet er det samme som for kvarts. Hematittinneslutningene kan være fordelt nokså jevnt, i knoller (kulejaspis) eller i bånd (båndjaspis).
Jaspis dannes rundt vulkaner fra sirkulerende, varme væsker med spesielt i havbunnskorpe. Jaspis finnes i den kambro-ordoviciske havbunnskorpen i de norske kaledonidene, som boller i konglomerater erodert fra disse og i enkelte knúsningsbreksjer.
Slipt jaspis i cabochon-form, Trøndelag.
Jaspis kan bearbeides til smykker og prydgjenstander. Jaspis har og vært brukt redskaper av folk i steinalderen.
Jaspis er den mest utbredde kryptokrystallinske kvartsvarianten i Norge, særlig i Trondheimsfeltet der det av og til danner linser, knoller og større masser i grønnsteinen og lag i sulfidmalmen.
Særlig er området rundt Løkken Verk kjent for fargerik og vakker jaspis (Høydalen, Storås). Tilsvarende jaspisforekomster som i Trøndelag finnes også på Bømlo, i Lofoten og i Alta. I konglomerat er jaspis vanlig i de nevnte områdene og på Stord.
Fra Skardlia i Flendalen i Trysil har man et brudd med brunrød jaspis som tydeligvis vært brukt til redskaper av steinalderfolket.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.