kapers

Kapersbusken er en meterhøy, tornete klatrebusk med brede blader. Blomstene er store og vakre med fire hvite til rosa kronblader, mange og lange, svakt fiolette pollenbærere og én griffel som stikker opp over disse. Busken er lyskrevende, og vokser i tørre, varme strøk.

Kapers vokser vilt og dyrkes rundt hele Middelhavet, men geografisk opprinnelse er usikker. Den kan ha sin opprinnelse i Vest- og/eller Sentral-Asia, og senere spredt seg til middelhavslandene.

Knoppene ligger noen timer og tørker etter at de er høstet, og så legges de i en lake av eddik og/eller salt. Bærene legges også i en lake. Bladene kokes og hermetiseres.

Smaken er krydret og skarp med undertoner av sennepsfrø. Kapersbærene har noe sterkere smak enn knoppene.

Kapers setter en spiss på tallrike retter som salater, pasta, kjøtt, fisk og sauser. Bærene brukes også som garnityr på for eksempel pateer og smørbrød med leverpostei, og er en viktig ingrediens i remulade. Unge skudd og blader kan kokes som grønnsak. Wienerschnitzel serveres gjerne med ansjos, kapers og sitron.

Allerede på sumerernes tid (Sumer var et oldtidsrike i Mesopotamia som lå mellom elvene Tigris og Eufrat i dagens Irak), cirka 2000 fvt., ble kapers brukt i medisinsk sammenheng. Også de gamle grekerne og romerne brukte kapers for å kurere mange lidelser, blant annet gikt, anemi og nyresykdommer og leversykdommer. Kapers nevnes av både Athenaios, Plinius den eldre og Theofrastos.

Det hebraiske ordet for kapersbær (אֲבִיּוֹנָה eller 'ăḇîyônâ) betyr som skaper attrå, og bærene ble trolig ansett som et afrodisiak.

• kapersfamilien
• krydder