Salutt (avfyring av løsskudd) ved bruk av ammunisjonskrutt om bord på det amerikanske hangarskipet USS John C. Stennis i juni 2004.

Av /U.S. Navy.

Strategiske missiler av typen SLBM (submarine-launched ballistic missile), som her i det amerikanske missilet Trident II, bruker den mest energirike formen for krutt som er utviklet.

Krutt er stoffblandinger i fast form som brukes til å produsere skyvkraft gjennom hurtig (eksplosiv) dannelse av varme gasser. Skyvkraft laget på denne måten brukes hovedsakelig til utskytning av prosjektiler fra skytevåpen (ammunisjonskrutt) og i rakettmotorer (rakettkrutt).

Faktaboks

Etymologi
av middelnedertysk ‘urt, krydder’ på grunn av likhet med malt krydder

Krutt utvikler varme gasser gjennom en forbrenningslignende prosess kalt deflagrasjon. Denne prosessen skiller seg vesentlig fra den som finner sted i sprengstoffer, kalt detonasjon, selv om begge prosessene kan involvere de samme kjemiske stoffene. Omsetning av krutt er uavhengig av luft og kan derfor foregå i fullstendig lukkede rom.

Bruk av krutt er grunnlaget for de fleste typer skytevåpen, fra mindre håndskytevåpen til store artilleriskyts. Krutt er også basis for fremdriftssystemer i de fleste militære rakettvåpen og missiler, fra mindre taktiske rakettvåpen til store ballistiske missiler. Rakettkrutt er også mye brukt innen sivil romvirksomhet, spesielt i boostere for bæreraketter.

Krutt er nært beslektet med pyrotekniske stoffer. De to gruppene er ofte basert på mange av de samme kjemiske komponentene, har samme fundamentale virkningsmekanisme og kan vanskelig avgrenses fra hverandre på annen måte enn bruksområdene.

Bruk

Det er to primære bruksområder for den type stoffblandinger vi omtaler som krutt:

  1. Ammunisjonskrutt for bruk i skytevåpen.
  2. Rakettkrutt for bruk i rakettmotorer.

Ammunisjonskrutt

En amerikansk M1 Abrams stridsvogn fyrer av under en øvelse i Irak i januar 2005. Stridsvognammunisjon er vanligvis basert på kruttypen ballistitt.

Av /U.S. Navy.

I mer enn fem hundre år var krutt et navn som utelukkende ble brukt om en spesifikk stoffblanding, svartkrutt, benyttet som drivmiddel i skytevåpen. Begrepet krutt har historisk sett derfor vært forbundet med dette bruksområdet. Fra slutten av 1800-tallet og fremover ble også de moderne røyksvake kruttypene basert på nitrocellulose omtalt som «krutt».

Rakettkrutt

Oppskytning av det strategiske missilet Minuteman III fra Vandenberg Air Force Base i USA i september 2005. Utvikling av rakettkrutt til denne familien av missiler på 1960-tallet og fremover var en viktig pådriver for den teknologiske utviklingen av denne typen krutt.

I Norge har krutt i tillegg blitt tatt i bruk om de stoffblandingene som benyttes som drivmiddel i rakettmotorer med fast drivstoff, såkalte faststoffmotorer. Dette var naturlig siden både svartkrutt og røyksvakt krutt har vært mye benyttet i slike faststoffmotorer, men også fordi omsetningen av ammunisjonskrutt og rakettkrutt følger de samme fysiske lovene.

For bruken i rakettmotorer er det med tiden blitt stadig vanligere å referere til kruttet som et fast rakettdrivstoff. Siden alle krutt er faste stoffblandinger, omtales ikke flytende rakettdrivstoffer (se væskemotor) som rakettkrutt.

Engelsk terminologi

Ordet krutt har ingen direkte engelsk motsvarighet. Fra gammelt av har «powder» vært brukt om krutt for skytevåpen, der svartkrutt kalles gunpowder eller black powder og røyksvakt krutt kalles smokeless powder. Nå brukes imidlertid ordet propellant stadig oftere på engelsk, der ammunisjonskrutt er gun propellant og rakettkrutt er solid rocket propellant.

Avgrensninger

Det er vanskelig å skille tydelig mellom krutt og pyrotekniske stoffer siden den kjemiske sammensetningen og virkemåten til disse to klassene av eksplosiver er nært beslektede. Det er først og fremst bruksområdet som her vil være avgjørende for begrepsbruken.

Mens bruk i skytevåpen og rakettmotorer er ganske entydig knyttet til betegnelsen krutt, beskrives lignende stoffblandinger som brukes til spesialiserte oppgaver som kollisjonsputer i biler og katapultseter i fly vekselsvis med begreper som krutt, pyroteknikk eller «gassgeneratorer».

Virkemåte

Virkningsmåten til krutt er deflagrasjon, en forbrenningslignende prosess som utvikler varme gasser uten å være avhengig av luftens oksygen. Alle krutt er faste stoffblandinger, og gassutviklingen fra deflagrasjonen av krutt bestemmes av tre hovedfaktorer:

  1. Overflategeometrien til kruttkornene/ladningen (tilgjengelig brennflate).
  2. Kruttets fundamentale kjemiske egenskaper (brennhastighet).
  3. Omgivende trykk (gasstrykket der deflagrasjonen foregår).

Omsetning av ammunisjonskrutt i et skytevåpen foregår over meget korte tidsrom, ved trykk som typisk når opp i flere tusen atmosfærer. Til sammenligning vil omsetning av rakettkrutt i en faststoffmotor foregå over lengre tidsrom (sekunder til noen få minutter), ved trykk som typisk når opp i noen hundre atmosfærer.

Man omtaler noen ganger krutt som «sprengstoff», men dette er både en upresis og uheldig omtalemåte. Både krutt og sprengstoff tilhører eksplosivene og kan forårsake eksplosjoner, men sprengstoffer fungerer gjennom detonasjon, en virkemåte som er forskjellig fra deflagrasjon.

Kruttets brennflate

De største kruttladninger som finnes er de som benyttes i hjelperakettene til den amerikanske bæreraketten Space Launch System (SLS). Bildet over er fra 2023 og viser et av segmentene som til sammen utgjør én av de to hjelperakettene i SLS-systemet. Kruttladningen har et tverrsnitt på flere meter og en gjennomgående perforering i sentrum av ladningen. Det er denne perforeringen som utgjør brennkammeret i faststoffmotoren.

Det er størrelsen og formen på kruttkornene som avgjør den tilgjengelige brennflaten. Små korn gir stor brennflate og rask deflagrasjon, mens større korn gir tregere deflagrasjon og tilhørende treg trykkoppbygning. For ammunisjonskrutt kan derfor kornenes utforming tilpasses den enkeltes våpentype. For rakettkrutt utgjøres som regel hele kruttladningen i en rakettmotor av et stort, kontinuerlig kruttkorn.

For ammunisjonskrutt er det utformingen av kruttkornene som avgjør brennflatens endring under deflagrasjonen i skytevåpenet. Hvis tilgjengelig brennflate øker under deflagrasjonen, kalles kornformen progressiv. Hvis brennflaten avtar, kalles kornformen degressiv. Deflagrasjonen foregår i parallelle lag, fra overflaten av kruttkornene og innover. Dette er kjent som Pioberts lov, oppkalt etter den franske generalen Guillaume Piobert (1793–1871).

Kruttets brennhastighet

Utmåling av fint svartkrutt for bruk i rifle. De små kruttkornene gir stor tilgjengelig brennflate og høy brennhastighet. Liten partikkelstørrelse i kombinasjon med høyt trykknivå er det som gjør at ammunisjonskrutt omsetter seg (deflagrerer) så hurtig.
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0

Brennhastigheten til et gitt krutt avhenger av den kjemiske sammensetningen til kruttet og det omgivende trykknivået for deflagrasjonsprosessen, til dels også av kruttets temperatur. En økning av omgivende trykk gir en økning av brennhastigheten. Det høye trykknivået er den viktigste grunnen til at ammunisjonskrutt i skytevåpen omsettes langt hurtigere enn rakettkrutt.

Sammenhengen mellom kruttets brennhastighet og det omgivende trykket er eksponentiell. Den følger en lov kjent som Vieilles lov, oppkalt etter den franske kjemikeren Paul Marie Eugène Vieille (1854–1934). I sin enkleste form er her brennhastigheten (r) gitt ved r = a · pn, der p er det omgivende trykket og a og n er konstanter for et gitt krutt.

Ved å tilsette såkalte brennhastighetskatalysatorer kan man påvirke brennhastigheten til et krutt, enten generelt eller bare innen et visst trykkområde. Bruk av slike katalysatorer er spesielt viktig innen formulering av rakettkrutt, både for sivile og militære anvendelser.

Spesifikk impuls

For rakettkrutt er en helt sentral størrelse for kruttet såkalt spesifikk impuls, som er et mål for omsetning av kruttets varmeenergi til kinetisk energi gjennom kruttgassenes ekspansjon i en dyse (se rakettmotorer). Størrelsen sier noe om kruttets yteevne, der høyere spesifikk impuls betyr at kruttet kan produsere mer total skyvkraft per masseenhet.

Ammunisjonskrutt

Ammunisjonskrutt utgjør en av de to primære bruksområdene for krutt. Helt fra middelalderen og frem til slutten av 1800-tallet var svartkrutt den eneste kjente formen for krutt. Fra 1880-årene og i tiårene etter dette ble svartkruttet avløst av de moderne røyksvake kruttene basert på nitrocellulose.

Svartkrutt

Bruk av musketter med svartkrutt i en historisk levendegjøring fra 2014 av slaget ved Hvite Berg (Bílá Hora) i Tsjekkia 8. november 1620, en del av den europeiske trettiårskrigen (1618–1648).

Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Svartkrutt er en mekanisk blanding av kaliumnitrat, trekull og svovel. På grunn av sine mangfoldige og unike egenskaper har svartkruttet vært brukt i brannvåpen, skytevåpen, rakettvåpen, granater, fyrverkeri og lunter. Det har lenge også vært brukt til bergverksdrift.

En kruttype som er nært beslektet med svartkrutt og som har mange av de samme bruksområdene er såkalt brunkrutt. Både svartkrutt og brunkrutt omtales som blandkrutt eller inhomogene krutt fordi de består av heterogene blandinger av brenselstoffer (ulike typer trekull og svovel) og oksidasjonsmidler i form av nitratsalter (se nitrater).

Røyksvakt krutt

Avfyring av automatgevær av typen M4 Carbine under en øvelse i USA i regi av New York National Guard i april 2015. Ammunisjonen er basert på røyksvakt krutt.

New York National Guard.
Lisens: CC BY ND 2.0

Bruken av svartkrutt i skytevåpen er forbundet med flere ulemper, først og fremst dannelsen av mye røyk og korroderende slaggprodukter. Dessuten er ytelsen begrenset fordi kun om lag halvparten av kruttmassen omdannes til gassformige produkter under deflagrasjonen.

Fra 1880-tallet ble svartkrutt ganske raskt erstattet for bruk i ammunisjon til skytevåpen av røyksvake krutt basert på nitrocellulose, med eller uten nitroglyserin. Nitrocellulose er basismaterialet for nesten alle moderne ammunisjonskrutt. I motsetning til svartkrutt er krutt basert på nitrocellulose mindre fuktighetstiltrekkende.

Det finnes to hovedtyper røyksvakt ammunisjonskrutt basert på nitrocellulose, kjent som henholdsvis nitrocellulosekrutt (single-base powder) og ballistitt (double-base powder). I tillegg finnes to kruttyper som er nært beslektet med ballistitt, kjent som korditt og trippelbasekrutt.

De fleste av de røyksvake kruttypene over kan omtales som gelkrutt eller homogene krutt fordi oksygenet i dem er bundet i form av nitrogrupper i organiske nitratestere (se nitrater).

Rakettkrutt

Rakettkrutt utgjør det andre primære bruksområdet for krutt. Svartkrutt ble benyttet i raketter allerede på 1200-tallet, en bruk som nådde sitt høydepunkt på starten av 1800-tallet i rakettene utviklet av den britiske offiseren William Congreve (1772–1828). Det var imidlertid først på 1940-tallet at rakettkrutt basert på ballistitt- og komposittkrutt muliggjorde moderne rakettvåpen og missiler.

Ballistittkrutt

Det høye energiinnholdet til ballistitt, sammen med dette kruttets røykfrie eksosgasser, gjorde det godt egnet som rakettkrutt. Fordi produksjonen av ballistitt, i motsetning til nitrocellulosekrutt, heller ikke var avhengig av løsemidler, kan det brukes til å lage forholdsvis store kruttladninger egnet for bruk i ballistiske missiler.

Komposittkrutt

Bilde fra 23. oktober 2007 av romferden STS-120 med den amerikanske romfergen Discovery fra John F. Kennedy Space Center på Merritt Island, Florida. De to store hjelperakettene på hver side er basert på komposittkrutt laget fra ammoniumperklorat, aluminiumspulver og bindemiddelet PBAN (polybutadiene acrylonitrile).

Like etter innføringen av ballistitt i rakettvåpen, ble det utviklet en spesiell type blandkrutt som nesten kun brukes som rakettkrutt. Denne kruttypen består av to distinkte faser, en partikkelfase og en gummiaktig bindemiddelfase, og er kjent under navnet komposittkrutt (siden det er en form for komposittmateriale).

I et komposittkrutt utgjøres brensel og bindemiddel av en polymer, som regel en polymer som kombinerer egenskapene til polybutadien og polyuretaner. Oksidasjonsmiddelet i komposittkruttet utgjøres av et nitratsalt eller perkloratsalt, som regel ammoniumperklorat. Polymeren danner en elastisk bindemiddelmatrise som omslutter de oksiderende saltene.

Komposittkrutt fremstilles i store blandemaskiner («miksere»), nesten som en tykk kakerøre eller brøddeig. Det støpes deretter i rakettmotoren i en spesifisert geometri, avhengig av hvordan man ønsker at rakettmotoren skal utvikle skyvkraft. Etter støpingen vil kruttet stivne til et gummiaktig materiale som kan motstå termiske og mekaniske påkjenninger.

I Norge foregår det produksjon av komposittkrutt på Raufoss ved anlegget til bedriften Nammo, tidligere Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Denne fabrikken ble anlagt i 1979 og er senere blitt utvidet i flere omganger. Her lages det komposittkrutt for flere sentrale militære missilsystemer, blant annet AMRAAM, ESSM og IRIS-T.

Kombinasjonskrutt

Avfyring av et Hellfire-missil fra helikopter i en test utført 5. april 2016 ved San Clemente Island utenfor kysten av California, USA. Rakettkruttet i slike missiler består som regel av XLDB-krutt.
Av /U.S. Navy.

Hvis et komposittkrutt modifiseres gjennom å bruke et energetisk bindemiddelsystem som ligner det i ballistittkrutt, fås spesielt energirike rakettkrutt. Det er to hovedtyper, kjent som XLDB-krutt (crosslinked double-base) og NEPE-krutt (nitrate ester plasticized polyether). Disse kruttypene benyttes både i taktiske og strategiske missilsystemer.

XLDB-krutt består typisk av krystaller av RDX (heksogen) bundet med et bindemiddel av polyester tilsatt nitroglyserin som energetisk mykner og en liten mengde nitrocellulose som kryssbinder. Dette er en røyksvak og energirik type rakettkrutt som er viktige for taktiske missilsystemer som TOW, Javelin og Hellfire.

NEPE-krutt er høyenergetiske rakettkrutt som er viktige for SLBM (submarine-launched ballistic missile). De består typisk av HMX (oktogen), ammoniumperklorat, finfordelt aluminium og et bindemiddel av polyeter tilsatt nitroglyserin (eller andre nitratestere) som energetisk mykner. NEPE-krutt brukes i strategiske missilsystemer som Trident.

I motsetning til vanlige komposittkrutt, som vanskelig lar seg detonere under noe forhold, er kombinasjonskrutt som XLDB og NEPE ofte høyeksplosive komposisjoner som ved tilstrekkelig kraftig initiering også kan oppføre seg som kraftige sprengstoffer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (5)

skrev Bjørn Pedersen

Krutt er ikke en kjemisk forbindelse, men en mekanisk blanding av kalisalpeter, karbon (f. eks. trekull) og svovel se min artikkel om salpeter i Store norske leksikon. Mvh Bjørn Pedersen

svarte Stig Arild Pettersen

Takk for innspillet! Som du kan se, har fagansvarlig endret slik du foreslo. Hilsen Stig Arild i redaksjonen.

svarte Bjørn Pedersen

Nei, fagansvarlig har ikke endret teksten slik jeg foreslo. Det står "mekanisk forbindelse", mens jeg mener det bør stå "mekanisk blanding". For en kjemiker er det stor forskjell på en blanding og en forbindelse. Dessuten mangler artikkelen henvisninger til andre artikler i leksikonet som inneholder supplerende informasjon. Mvh Bjørn

svarte Stig Arild Pettersen

Hei, Bjørn! Da foreslår jeg at du trykker på "Foreslå endringer i tekst" for å legge inn et konkret endringsforslag i teksten, som fagansvarlig kan følge opp. Dette er den beste måten å bidra med egen kunnskap i leksikonet. Alt godt, Stig Arild

svarte Bjørn Pedersen

Det forstår jeg nå at du får gjort. Bra! Mvh Bjørn

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg