Meitnerium er det 109. grunnstoffet i periodesystemet. Det har atomnummer 109, atommasse 276 og atomsymbol Mt.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Meitnerium er oppkalt etter den østerrikske kjernefysikeren Lise Meitner.

Av /IAEA Imagebank.
Lisens: CC BY SA 2.0

Meitnerium er et radioaktivt grunnstoff som er menneskeskapt. Det finnes ikke i naturen, men kan fremstilles ved kjernereaksjoner i spesielle laboratorier. Meitnerium antas å tilhøre gruppe 9 i periodesystemet, og er et av de supertunge grunnstoffene.

Faktaboks

Uttale

meitnerium

Etymologi
etter den østerrikske fysikeren Lise Meitner
Engelsk navn
meitnerium
Relativ atommasse
278 (ustabilt)
Oksidasjontall
III, IV, VI (antatt)
Elektronkonfigurasjon
[Rn]5f¹⁴6d⁷7s²

Meitnerium har navn etter den østerrikske kjernefysikeren Lise Meitner, som blant annet oppdaget grunnstoffet protactinium. Sammen med Otto Frisch var hun den første til å forklare kjernefisjon.

Historie

Meitnerium ble laget og identifisert for første gang 29. august 1982 av tyske forskere ved forskningssenteret GSI i Darmstadt i Tyskland. De fremstilte meitnerium ved å bestråle vismut med jernioner. Etter ti dagers bestråling hadde de fremstilt ett atom av meitnerium.

Peter Armbruster og Gottfried Münzenberg ledet forskergruppen i tungione-laboratoriet ved GSI som fikk æren for å ha laget dette ene atomet. I 1988 gjentok de eksperimentet og påviste to atomer med atomnummer 109. En mer omfattende undersøkelse ble gjort av Darmstadt-gruppen i 1997, der tolv atomer ble registrert etter bestråling med noe varierende kinetisk energi av jernionene.

Navn

Forskningsgruppen ved GSI foreslo navnet meitnerium, som ble godkjent av IUPAC i 1997. Meitnerium er oppkalt etter fysikeren Lise Meitner, som var med på oppdagelsen av fisjon. Lise Meitner døde tredve år før grunnstoff 109 fikk hennes navn.

Fremstilling

Meitnerium fremstilles ved å bestråle vismut-isotopen 209Bi med 58Fe-ioner. Gjennom en lineærakselerator oppstår nok kinetisk energi til at jernionene smelter sammen med vismut-atomene etter reaksjonsligningen:

\[\ce{^{209}Bi + ^{58}Fe -> ^{266}Mt + 1n}\]

Det nye atomet rekylerer ut av en tynn vismut-folie, skilles fra andre reaksjonsprodukter gjennom et hastighets-filter, og innplanteres i en detektor. Detektoren gir signal for tid og energi når atomet sender ut en alfapartikkel og nytt signal for påfølgende tid og energi til en ny alfapartikkel fra datternukliden. Dermed kartlegges både datter- og datterdatternukliden, noe som fastsetter mornuklidens atomnummer og desintegrasjonsegenskaper.

Kjemiske egenskaper

Meitnerium har aldri vært undersøkt kjemisk, men det antas å tilhøre gruppe 9 i periodesystemet og være homolog av kobolt, rhodium og iridium. Disse grunnstoffene kan ha oksidasjonstrinn +III, +IV og +VI, og det høyeste trinnet blir mer stabilt mot tyngre massetall, slik at meitnerium vil danne et mer stabilt heksafluorid, MtF6, enn tilsvarende heksafluorider av de andre. Siden iridium er det kjemisk minst reaktive metallet, vil det antas at meitnerium er enda mindre reaktivt. Hittil har ingen kjemisk reaksjon med meitnerium blitt utført.

Isotoper

Det er observert meitnerium-isotoper med massetall fra 265 til 279. De lette isotopene er kortlivete med halveringstid i millisekund-området, mens de tyngre har målte halveringstider i minutt-området, og for den lengstlevende, 278Mt, er halveringstiden på 30 minutter.

Det er påvist to isomere, 266mMt og 268mMt, med levetid i millisekund-området. Det synes ikke å være spontanfisjon av disse nuklidene, men for de hvor desintegrasjonen er observert, er det utsendelse av alfapartikler.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg