mendelevium (Md) – radioaktivt grunnstoff

Mendelevium er det 101. grunnstoffet i periodesystemet. Det har atomnummer 101, atommasse 258 og atomsymbol Md.

Utdrag fra periodesystemet

Av Store norske leksikon.

Lisens: CC BY SA 4.0

Mendelevium er så radioaktivt at det vil være omgitt av blått lys. Dette er kun en illustrasjon, da mendelevium bare har blitt fremstilt i svært små mengder.

Mendelevium.

Av images-of-elements.com.

Lisens: CC BY SA 4.0

Mendelevium er et radioaktivt grunnstoff som er menneskeskapt. Det finnes ikke i naturen, men kan lages ved kjernereaksjoner. I ren form er mendelevium et metall. Mendelevium er et av actinoidene i periodesystemet.

Faktaboks

Uttale: mendelevium
Etymologi: etter Dmitrij Mendelejev
Engelsk navn: mendelevium
Atomsymbol: Md
Atomnummer: 101
Relativ atommasse: 258 (ustabilt)
Smeltepunkt: 827˚C
Kokepunkt: -
Massetetthet: -
Oksidasjontall: II, III
Elektronkonfigurasjon: [Rn]5f¹³7s²

Det har bare blitt produsert små mengder av mendelevium, og man ved derfor lite om grunnstoffets kjemiske egenskaper.

Mendelevium er giftig og radioaktivt, men eksisterer i for liten grad til å utgjøre noen fare for mennesker eller miljøet. Bare personer som jobber i laboratorier hvor man forsker på de tyngste grunnstoffene er utsatt for noen betydelig mengde mendelevium.

Bruk

Mendelevium har ingen bruksområder, annet enn til forskning på de tyngste grunnstoffene.

Historie

Mendelevium ble først fremstilt og identifisert i 1955 ved University of California i Berkeley av Albert Ghiorso, Bernard G. Harvey, Gregory R. Choppin, Stanley G. Thompson og Glenn T. Seaborg. De fremstilte isotopen mendelevium-256 ved å bestråle einsteinium-253 med 41 MeV alfapartikler (heliumkjerner) akselerert i en syklotron. Mendelevium-256 var det første grunnstoffet som ble laget på denne måten, det vil si «ett atom av gangen» (one-atom-at-a-time).

Navn

Mendelevium er oppkalt etter den russiske kjemikeren Dmitrij Mendelejev, som er kjent som opphavsmannen til periodesystemet.

Dmitrij Mendelejev

Av Ukjent.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Grunnstoffet mendelevium fikk navnet etter den russiske kjemikeren Dmitrij Mendelejev som var av de første til å stille grunnstoffene opp i et ordnet mønster, periodesystemet. Det ble først gitt atomsymbolet Mv, men i 1962 ble det endret til Md.

Fremstilling

Mendelevium fremstilles ved kjernereaksjoner. For eksempel fremstilles mendelevium-256 (²⁵⁶Md) ved å bombardere einsteinium-253 (²⁵³Es) med alfapartikler (⁴He), som vist i følgende reaksjonsligning:

\[\ce{^253Es + ^4He -> ^256Md + ^1n}\]

Denne fremgangsmåten («ett atom av gangen») er velegnet til å lage tyngre grunnstoffer.

Kjemiske egenskaper

Mendelevium er et metallisk grunnstoff som tilhører actinoidene i periodesystemet. Det er produsert så lite mendelevium totalt i verden at man ikke vet mye om grunnstoffets kjemiske egenskaper.

I vandige løsninger har mendelevium oksidasjonstall +III, som er det vanlige for actinoidene, men oksidasjonstall +II ser også ut til å være relativt stabilt.

Isotoper

Det har blitt observert isotoper av mendelevium med massetall fra 245 til 262, og alle er radioaktive. ²⁵⁸Md har den lengste halveringstiden på 51,5 dager. Denne isotopen sender ut alfastråling. Nukliden har også en metastabil tilstand (isomer), ^258mMd, som desintegrerer ved elektroninnfangning til ²⁵⁸Fm (fermium) med en halveringstid på 57 minutter.

En annen interessant isotop er ²⁶⁰Md, som har halveringstid på 31,8 dager. Av 100 ²⁶⁰Md-atomer desintegrerer cirka 42 ved fisjon, 25 ved alfautsendelse, 23 ved elektroninnfangning og 10 ved negativ betastråling.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Periodesystemet.no: mendelevium

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Ustabile grunnstoffer

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt