monument

Betegnelsene monument og minnesmerke blir brukt om hverandre. Likevel blir det av og til trukket opp et skille som sier at monumenter ærer fortidens personer og hendelser, mens minnesmerker sørger over de døde. Alexander Kielland-ulykken er markert med minnesmerket Brutt lenke.

Plasseringen av et monument kan bli bestemt av andre forhold enn det stedlige. Et minnested knytter derimot alltid et monument sammen med hendelsen og stedet hvor hendelsen fant sted. Steilneset minnested i Vardø eksemplifiserer dette.

En annen betydningsforskjell gjelder monument og kulturminne. Et monument uttrykker en bevisst handling på et bestemt tidspunkt, for eksempel som resultat av en interessegruppes pengeinnsamling i kombinasjon med økonomiske bidrag fra stat og kommune. Et kulturminne oppstår derimot i ettertid når eksempelvis et byggverk eller et fartøy ikke lenger er i bruk og kun minner om tidligere tiders arbeidsliv eller sosiale liv i sin alminnelighet. I overført betydning snakker man om nedlagte fabrikker som "monumenter over tungindustrien".

I forhistorisk tid og antikken ble gravmæler reist til minne om mennesker som hadde gått bort. Kjente eksempler er de megalittiske monumenter. Pyramidene i Egypt, Mexico, Guatemala og Peru er monumenter som ble reist for å hedre de døde og som religiøse samlingspunkter.

I løpet av Den greske antikken ble forskjellige typer monumenter formet på måter som er videreført helt frem til nåtiden. Det gjelder ikke minst statuen eller kolossalstatuen. Det første politiske monumentet, uten religiøse betydninger, ble utført av Antenor. I Khaironeia ble det til minne om de falne satt opp et monument med en løve som samlende symbol. Lysikrates-monumentet i Athen er at annet eksempel.

I Romerriket ble det reist mange politiske monumenter, særlig triumfbuer og æressøyler. Kjente eksempler er Konstantinbuen, Titusbuen, Trajansøylen og Marcus Aurelius-søylen. Rytterstatuen av Marcus Aurelius danner modell for alle senere monumenter som fremstiller en rytter til hest.

I middelalderen var det sparsomt med monumenter som feiret militære seiere. Derimot finnes det monumentale søylestatuer, særlig utbredt i Tyskland. Den mest kjente er Rolandssøylen i Bremen fra 1404.

I renessansen feiret man kjente personer med monumenter. I Padova og Venezia ble det satt opp monumentale rytterstatuer som var utført av henholdsvis Donatello og Andrea del Verrocchio. I barokken og helt frem til 1800-tallet dannet hest og rytter et mye benyttet motiv i mange monumenter.

I de store byene i Europa, USA og Latin-Amerika ble det i løpet av 1800- og 1900-tallet plassert mange monumenter på torgene, langs gatene og i parkene. Statuer av offentlig kjente personer var svært utbredt. Gustav Vigeland utførte monumentet til minne om Camilla Collet. Statue og gjerde i smijern stod ferdig i Slottsparken 1911.

Monumenter med historiske temaer som symboliserer nasjonalstatens fremvekst og enhet, ble også vanlig. Haraldsstøtten ble reist i Haugesund 1872.

Etter første og andre verdenskrig ble det bygget mange monumenter som hedrer de falne. Et eksempel er Minnehallen i Stavern som stod ferdig 1926. Dette monumentet er reist til minne over falne sjøfolk i første verdenskrig, men det inkluderer også omkomne sjøfolk i andre verdenskrig.