Nobelium ble hevdet oppdaget av flere forskningsgrupper i løpet av 1950- og 1960-tallet.
I 1957 meddelte Nobelinstitutet för Fysik i Stockholm at en gruppe forskere fra USA, Storbritannia og Sverige hadde oppdaget et nytt grunnstoff med atomnummer 102. De brukte instituttets syklotron, som var i stand til å akselerere tunge ioner, til å bestråle curium-244 med karbon-13-ioner. Det ble observert et produkt som sendte ut alfastråling med en energi på 8,5 MeV og halveringstid på cirka 10 minutter. Oppdagelsen ble rapportert i et brev til The Physical Review. Forfatterne foreslo navnet nobelium, etter den svenske oppfinneren Alfred Nobel, og dette ble raskt akseptert av IUPAC.
Omtrent samtidig hadde den russiske kjemikeren Georgij N. Flerov og hans medarbeidere ved Kurchatov-instituttet i Moskva bestrålt plutonium-239 og plutonium-241 med oksygen-16-ioner. De påviste en alfastråling på 8,9 MeV og en halveringstid på 2–40 sekunder. Dette ble likevel for unøyaktig til å kunne underbygge kravene til oppdagelsen av et nytt grunnstoff. Eksistensen av en isotop med de oppgitte egenskapene ble heller ikke bekreftet i senere studier i USA og Russland.
En gruppe ved University of California i Berkeley (Albert Ghiorso, John R. Walton, Glenn T. Seaborg og nordmannen Torbjørn Sikkeland) rapporterte i 1958 at de hadde lyktes i å fremstille isotopene nobelium-254 og nobelium-255.
I 1964 bestrålte en gruppe forskere ved Dubna-laboratoriet i Russland uran-238 med neon-22 og fremstilte nobelium-256, som ble påvist ved hjelp av datternukliden fermium-252.
Gjennom senere arbeider i Russland og USA har einsteiniumisotopenes egenskaper blitt kartlagt, men alle forsøk på å reprodusere resultatet fra Nobelinstituttet forble mislykket. Fra Berkeley ble det likevel foreslått å beholde navnet og symbolet på grunnstoffet, siden betegnelsen hadde blitt anvendt over så lang tid, men med økende skepsis til 10-minutters-aktiviteten ble grunnstoffet i en tid i Berkeley på spøk betegnet nobelievium, altså no-believe-ium, 'ingen tror helt på det-ium'.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.