platina

Platina er vanskeligere å bearbeide enn gull, men det er likevel et populært metall i kostbare smykker og eksklusive armbåndsur. Nesten halvparten av verdens produksjon av platina går til smykker.

Mange av verdens mest kjente diamanter, blant annet Kohinoordiamanten, er festet i en platinainnfatning.

I legering med palladium blir platina brukt til tanntekniske formål. Platina legert med osmium har vært brukt i pacemakere og andre implantater.

Enkelte platinaforbindelser brukes i behandling av kreft. Et eksempel er cisplatin. Den er effektiv mot flere kreftformer, men har samtidig alvorlige bivirkninger.

Siden platina er et verdifullt metall, forbindes det ofte med eksklusivitet og velstand. For eksempel er platinaplater utmerkelser som gis til artister når en musikkutgivelse har blitt solgt eller strømmet i et visst antall. Tilsvarende finnes også sølvplater og gullplater. Platinaplater rangeres dobbelt så høyt som gullplater – i Norge er kravet 20 000 solgte album for platinaplate og 10 000 solgte for gullplate. Til tross for navnet inneholder ikke platinaplater platina.

Det engelske navnet på platina, platinum, brukes også som navn på debet- og kredittkort med mange fordeler og gunstige betingelser.

Platina har god elektrisk ledningsevne, noe som gjør metallet attraktivt til bruk i elektriske kontakter og lignende innen elektronikk og vitenskapelig utstyr.

Platina legert med 10 eller 13 prosent rhodium blir brukt i termoelementer. Slike legeringer brukes også som motstandstråd i elektriske ovner for høye temperaturer.

Høyrent platina i trådform blir brukt som motstandstermometre.

Platina brukes i katalysatorer i biler. Metallet er en kritisk komponent i arbeidet med å rense eksos og redusere utslippet av skadelige gasser fra biler med forbrenningsmotor.

Mange viktige industrielle prosesser er katalysert av platina. Noen eksempler er cracking av petroleum og kontaktprosessen for fremstilling av svovelsyre. I finfordelt form blir platina brukt som katalysator i en rekke viktige industrielle hydrogenerings- og dehydrogeneringsreaksjoner, ved fremstilling av høyoktanbensin, ved gass- og eksosrensing (fjerning av NO_x), ved oksidasjon av svoveldioksid til svoveltrioksid med mer.

Videre brukes en legering av platina og rhodium i form av finmaskede nett som katalysator ved oksidasjon av ammoniakk til nitrogenoksid for fremstilling av salpetersyre (se Haber-Bosch-metoden) og også ved mange andre kjemiske synteser.

Platina spiller også en avgjørende rolle som katalysator i brenselcelleteknologien. Høye kostnader og begrenset tilgjengelighet har imidlertid hindret en utbredt bruk av brenselceller.

Platina er materialet for elektroder som brukes til elektrolyse og målinger. Standard-hydrogenelektroden er laget av platina.

Metallets stabilitet under oksiderende forhold selv ved høye temperaturer gjør at det benyttes som belegg på kritiske deler i jetmotorer, turbinblader, rakettspisser og andre maskindeler som er utsatt for store påkjenninger.

En legering av 90 prosent platina og 10 prosent iridium ble fram til 2019 brukt i loddet som definerte måleenheten ett kilogram, som er grunnenheten for masse i SI-systemet. Fra 1889 til 1960 brukte man også denne legeringen i en stav som målte nøyaktig én meter ved 0 °C.

Platina finnes ikke naturlig i kroppen og har ingen kjent biologisk rolle. Metallisk platina reagerer ikke med vevene i kroppen. Salter av platina har varierende giftighet. Inhalering eller direkte hudkontakt kan forårsake hudallergier og såkalt «platinaastma».

Ordet platina er spansk diminutiv av plata, 'sølv', og henspiller sannsynligvis på at det ble betraktet som mindreverdig sølv. Platina ble nemlig ansett for å være en uønsket forurensning i sølvet som ble tatt ut fra gruver og andre steder. Metallet ble først kalt platina del Pinto fordi de spanske erobrerne fant det i sand fra elven Pinto i Colombia.

Det greske navnet på metallet, lefkochrysos, betyr 'hvitt gull'. Det samme gjør den eldre hollandske betegnelsen witgoud og det japanske navnet 白金 (hakkin). Imidlertid er moderne hvitt gull som brukes i smykker ikke platina, men en legering av gull og palladium eller nikkel.

I sine kjemiske forbindelser har platina hovedsakelig oksidasjonstall +II eller +IV, men forbindelser med oksidasjonstall fra 0 til +VI er også kjent, se platinaforbindelser.

En berømt platinaforbindelse er Zeises salt, kaliumtriklor(eten)platanat. William Christopher Zeise (1789–1847) var en dansk kjemiker som syntetiserte denne forbindelsen i 1830. Den var lenge et mysterium, men i dag vet man at anionet består av et platinaion bundet til tre kloratomer i et plan pluss et etenmolekyl orientert normalt til dette planet.

Det finnes tre stabile isotoper av platina:

• ¹⁹⁴Pt (32,9 prosent)
• ¹⁹⁵Pt (33,8 prosent)
• ¹⁹⁶Pt (25,3 prosent)