Rubidium er et grunnstoff som gir en rød farge hvis den brennes over gassflamme. Av . CC BY SA 3.0

rubidium

Rubidium er det 37. grunnstoffet i periodesystemet. Det har atomnummer 37, atommasse 85,47 og atomsymbol Rb.
Utdrag fra periodesystemet
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Metallisk rubidium.
Rubidium
images-of-elements.com.
Lisens: CC BY 3.0

Rubidium er et grunnstoff som er et sølvhvitt og mykt metall som lett kan skjæres med kniv. Rubidium har fått navnet sitt fordi det gir en dyp, rødlilla farge når det varmes opp over en gassflamme. Det brukes av og til i fyrverkeri for å få den samme fargen der.

Faktaboks

Uttale

rubidium

Etymologi
fra latin rubidus, 'mørkerød'
Engelsk navn
rubidium
Atomsymbol
Rb
Atomnummer
37
Relativ atommasse
85,47
Smeltepunkt
39 °C
Kokepunkt
688 °C
Massetetthet
1,532 g/cm³
Oksidasjontall
+I
Elektronkonfigurasjon
[Kr]5s¹

Rubidium tilhører alkalimetallene, som utgjør gruppe 1 i periodesystemet.

Rubidium reagerer svært lett med andre grunnstoffer. Det er med andre ord et svært uedelt metall. Det oksideres lett og reagerer så heftig med vann at hydrogengassen som dannes begynner å brenne. Det må derfor oppbevares i inert atmosfære, for eksempel argon, eller i ikke-oksiderende væsker, for eksempel petroleum.

Bruk

Metallet har ingen betydelige bruksområder, men blir brukt i fotoelektriske celler og som gettermateriale.

I atomur kan rubidium brukes i stedet for cesium for å etablere en oscillator. Det blir også brukt i en termoelektrisk generator som er basert på seebeckeffekten.

Rubidium brukes av og til i fyrverkeri for å gi en rødlilla farge.

I likhet med andre radioaktive grunnstoffer kan den radioaktive isotopen rubidium-87 (87Rb) brukes til datering. Denne isotopen har en halveringstid på 49 milliarder år og kan derfor hjelpe oss å bestemme Jordas alder.

Forekomst

Mineralet lepidolitt kan inneholde opp til 1–1,5 masseprosent rubidium. Det var i spektroskopiske undersøkelser av lepidolitt at rubidium først ble oppdaget.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Rubidium er som de andre alkalimetallene et reaktivt grunnstoff og forekommer derfor ikke rent i naturen. Rubidium forekommer heller ikke som vesentlig bestanddel i noe mineral. Det finnes i lave konsentrasjoner i mineraler av de andre alkalimetallene, særlig i kaliummineraler.

Forekomsten av rubidium i jordskorpen er rundt 90 ppm (0,009 vektprosent). Rubidium er således mer vanlig enn for eksempel kobber og i samme størrelsesorden som nikkel. Sjøvann inneholder i gjennomsnitt 120 ppb (120 mikrogram per liter) og regnes som det 18. mest forekommende grunnstoff i havet.

Saltavleiringer i form av karnalitt, KCl·MgCl2·6H2O, inneholder 0,02–0,15 masseprosent rubidium. Mineralet lepidolitt (litiumglimmer) kan inneholde opp til 1–1,5 masseprosent rubidium. Andre rubidiumholdige mineraler er leucitt og pollucitt.

Naturlig rubidium er en blanding av to isotoper: én stabil, 85Rb (72,15 prosent), og én radioaktiv, 87Rb (27,85 prosent).

Reservene av rubidium er ikke fullstendig kartlagt, men anslått til rundt 100 000 tonn. De største reservene finnes i Namibia (50 000 tonn) Zimbabwe (12 000 tonn) og Canada (12 000).

Historie

Lepidolitt
Av /Shutterstock.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Rubidium ble oppdaget i 1861 av tyskerne Robert Bunsen og Gustav Robert Kirchhoff ved spektroskopiske undersøkelser av mineralet lepidolitt. Grunnstoffet har flere sterke linjer i den røde delen av spekteret, og fikk navn etter det latinske ordet rubidus, 'mørkerød'.

Fremstilling

Rubidium fremstilles fra konsentrater som er biprodukter ved fremstilling av andre alkalimetaller. Dette gjøres ved fraksjonert krystallisasjon. Prosessen må gjentas mange ganger og er svært tids- og arbeidskrevende. Det er også utviklet ionebyttingsprosesser for å skille rubidium fra andre alkalimetaller.

Rubidiummetall kan fremstilles ved elektrolyse av smelter av for eksempel rubidiumklorid og rubidiumcyanid, ved termisk spalting av for eksempel rubidiumhydrid og ved reduksjon av rubidiumforbindelser ved hjelp av for eksempel kalsium.

Produksjon

Selv om rubidium forekommer relativt rikelig i jordskorpen, blir den vanligvis fremstilt som et biprodukt i tilknytning til utvinning av litium og cesium, i stedet for å bli utvunnet direkte. Offisielle tall for årlig produksjon av rubidium er ikke tilgjengelig, men er anslått til å være bare noen få tonn. Kina har lenge vært det viktigste produsentlandet.

Kjemiske egenskaper

Rubidium er det fjerde grunnstoffet i gruppe 1 (alkalimetallene) i periodesystemet. Rubidium ligner de andre alkalimetallene, spesielt kalium, og er énverdig (oksidasjonstall +I) i sine salter. Smeltepunktet og tettheten er lavere enn for kalium.

Rb+-ionet har samme elektronkonfigurasjon som krypton, da det ene 5s-elektronet er spaltet fra.

Forbindelser

Rubidiumforbindelser er enverdige og ligner mye på tilsvarende kalium- og natriumforbindelser. De fleste saltene er vannløselige. Sulfatet danner lett aluner, noe som brukes ved opparbeidelsen av rubidiumholdige mineraler. Oksidasjon av rubidium i luft gir ikke normaloksid, med kjemisk formel Rb2O, men hyperoksid, RbO2.

Rubidiumforbindelser brukes noe som tilsetningsstoff til glass for billedrør, og i medisinen som middel mot epilepsi. Rubidiumsølvjodid, RbAg4I5, er en hurtig ioneleder med transport av Ag +-ioner. Slike superioniske ledere kan ha spesielle elektroniske anvendelser.

Isotoper

I jordskorpen forekommer en stabil isotop av rubidium, 85Rb (72,15 prosent), og en radioaktiv isotop, 87Rb (27,85 prosent).

87Rb er beta-emitter og henfaller (desintegrerer) med halveringstid på 630 milliarder år til strontiumisotopen 87Sr. Halveringstiden er lengre enn Jordens alder (cirka 4,5 milliarder år), så rubidium har vært til stede siden Jorden ble dannet. Målinger av forholdet mellom 87Rb og 87Sr kan derfor brukes til geologisk aldersbestemmelse av rubidiumholdige bergarter.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Vi mangler fagansvarlig for Metalliske grunnstoffer

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt