solkraftverk

For Norge utgjør gjennomsnittlig årlig solinnstråling ca. 1700 ganger det årlige energiforbruket. Men på grunn av sin beliggenhet har Norge dårligere forutsetninger til å utnytte solenergien enn mange andre land. Norge har sitt største energibehov vinterstid (oppvarming), nettopp den tiden på året hvor solinnstrålingen er lavest. Så lenge det ikke er hensiktsmessig å lagre solenergien fra sommer til vinter vil solenergi i Norge neppe bli noe annet enn et supplement til andre energiformer.

Produksjon av elektrisitet fra solenergi foregår i hovedsak gjennom solceller eller termiske prosesser.

Ved bruk av solceller omdannes lys direkte til elektrisk energi ved hjelp av en fotoelektrisk effekt (fotoemisjon). Potensialet for solcellebasert energi er stort. I teorien er det tilstrekkelig at 0,4 promille av Norges areal dekkes med solceller for at det skal kunne produseres energi tilsvarende hele det innenlandske forbruket. Kostnadene er imidlertid svært høye og det anses derfor ikke som realistisk.

I termiske solkraftverk brukes plane eller parabolske speil for å konsentrere sollyset for å oppnå høye temperaturer. Varmen benyttes til produksjon av elektrisitet ved hjelp av konvensjonelle teknologier, som dampturbiner.

Solceller er lysfølsomme halvlederdioder som omdanner lys til elektrisk strøm. Solceller har i lang tid blitt benyttet som kraftforsyning til for eksempel satellitter, romfartøy, fyr eller fotoutstyr. Etter hvert har man også begynt å bruke solceller til å produsere strøm til generell kraftforsyning. I land med gjennomsnittlig langt flere soltimer per år enn Norge er denne typen kraftverk blitt mer og mer vanlig. Dette gjelder framfor alt Spania.

Strømmen fra solceller er likestrøm. Ved hjelp av vekselrettere gjøres den om til vekselstrøm, transformeres til passende spenning og fases inn på det vanlige strømnettet.

Parabolspeil kan sammenlignes med en stor parabolantenne som samler sollyset i en konsentrert stråle hvor det i fokalpunktet (fokus) befinner seg et varmefangende medium, for eksempel gass. Oppvarmet gass i form av helium kan for eksempel brukes til å drive en stirlingmotor som igjen driver en generator som produserer elektrisk energi.

Prinsippet ligner parabolspeil, men speilet er trauformet (se parabolsk trau). De reflekterte solstrålene varmer opp et medium som sirkulerer i rør i det avlange fokalområdet. På denne måten kan for eksempel vann varmes opp til damp som så driver en dampturbin. Prinsippet er særlig kjent fra USA hvor det er utnyttet i flere solkraftverk.

Solkraftverk med soltårn bruker styrbare speil (heliostater) til å fokusere solstråler opp til en kollektor (oppsamler) i toppen av tårnet. I kollektoren brukes det fokuserte sollyset til å varme opp en væske som sirkulerer i en dampsyklus. Fordelen med denne teknologien, sammenlignet med andre solteknologier (for eksempel parabolsk trau), er at den gir høyere temperatur. Termisk energi lar seg omforme mer effektivt til elektrisk energi jo høyere temperaturen er. Der flere slike anlegg er samlet på et område blir de benevnt solpark eller solparker. Denne typen solkraftverk er særlig kjent fra USA, men er også tatt i bruk i Spania.

• solenergi
• flytende solkraftverk
• fornybare energikilder