yttrium

Yttriumforbindelser brukes blant annet innen elektronikk. Tidligere ble yttriumforbindelser brukt i TV-skjermer, der den røde fargen blir fremkalt av fosforer som inneholder yttriumvanadat eller yttriumoksid dopet med europium.

Yttrium inngår også i superledere, og det var i en yttriumforbindelse at forskere første gang (1986) fant superledning ved forholdsvis høye temperaturer (−180 °C).

Yttriumoksid, Y₂O₃, brukes til krystaller i lasere og filtre i ultralydutstyr. Yttriumjernoksid, Y₃Fe₅O₁₂, brukes for å lage mikrobølger i mikrobølgeovner og radarutstyr.

En annen viktig forbindelse er yttrium-aluminium-granat (yttriumaluminiumoksid, Y₃Al₅O₁₂), som ofte forkortes YAG. Dersom man doper YAG med cerium kan det benyttes til å lage LED med hvitt lys. Dopes YAG med neodym eller erbium får man et materiale egnet for infrarøde lasere. Se YAG-laser.

YAG brukes også til å lage diamanter. Disse har en hardhet som gjør at de kan brukes som slipemiddel.

Yttrium benyttes også i flere legeringer av ulike årsaker, blant annet gjør yttrium råjern mer formbart. Mens de fleste metaller og legeringer leder varme godt, så finnes det en legering av yttrium, krom og aluminium som leder varme dårlig. Spesielt korrosjonsbestandige legeringer som benyttes i jetmotorer og turbiner består av yttrium, zirkonium, krom, kobolt og aluminium.

Små tilsetninger av yttrium (rundt 0,1–1 prosent) tjener som kornforfiner av metaller og bidrar samtidig til økt korrosjonsbestandighet av høytemperaturlegeringer (superlegeringer). Med kobolt danner yttrium intermetalliske forbindelser, som for eksempel YCo₅ og Y₂Co₁₇, med interessante magnetiske egenskaper.

Den radioaktive isotopen ⁹⁰Y benyttes til å behandle kreft.

Yttrium har ingen kjent biologisk virkning, men det finnes likevel noe yttrium i kroppen. Brystmelk inneholder for eksempel målbare mengder yttrium.

Yttrium og yttriumforbindelser regnes for å være giftige. Grenseverdi for yttriumforurensning i arbeidsatmosfæren er satt til 1 milligram per kubikkmeter.

Yttrium-metall fremstilles ved å redusere yttriumfluorid, YF₃, med kalsium i argonatmosfære ved 1550 °C. Det kan også fremstilles elektrolytisk fra en smelte av litiumfluorid og yttriumfluorid i forholdet 1:1 tilsatt yttriumoksid. Elektrolysen utføres ved en temperatur på nesten 1700 °C, noe som stiller store krav til materialene i elektrolysekaret. Yttrium kan videre raffineres ved destillasjon i høyvakuum.

I Norge ble det frem til 1990 produsert yttriumoksid av meget høy renhet (opp til 99,999 prosent) av A/S Megon i et anlegg på Kjeller, og senere er yttriumoksid produsert i Glomfjord sammen med andre sjeldne jordmetalloksider.

Den årlige globale produksjonen av yttrium er anslått til å være mellom 10 000 og 15 000 tonn. Kina er den dominerende produsenten med en andel på nær 97 prosent. De globale reservene av yttrium er ikke kvantifisert, men antas å være over 500 000 tonn (yttriumoksid).

⁸⁹Y er den eneste stabile isotopen av yttrium.